Derfor trenger vi musikkjournalistikk mer enn noen gang

KI, kulturpolitikk og makt i musikklivet skaper stort engasjement hos Ballade. I spalten Fagpressefolk forteller redaktøren hvordan det lille fagmediet setter dagsorden, hvorfor kulturen må inn i de store samfunnsdebattene, og hva som står på spill for norsk journalistikk de neste årene.

Ingrid Nergården Jortveit Ingrid Nergården Jortveit

Publisert 27.02.2026 - 13:37 Sist oppdatert 27.02.2026 - 13:37

📌 Fakta om fagmediet Ballade

Målgruppe: Musikklivet i Norge
Eiere/utgivere: Foreningen Ballade, som består av Norsk Komponistforening Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne
Grunnlagt: Papirtidsskrift fra 1977, kun digital publisering siden 2000
Lesertall på nett: Om lag 30 000 unike brukere per måned
Sosiale medier: Facebook og Instagram
Podkast: Ballade Radio
Nyhetsbrev: Både daglig og ukentlig. Jobber med nytt design og et mer personlig preg
Antall ansatte: 2

Hvilke temaer og saker skaper mest engasjement blant leserne?

– Debattstoff engasjerer mest hos oss. I januar hadde vi en heftig debatt om KI og musikk. Også NRKs omlegging av musikkdekningen skapte stort engasjement i høst, det samme gjorde diskusjonene om symfoniorkestrenes programpolitikkåret før.

Spellemann er stadig et felt for debatt og engasjement. Da Spellemann varslet at de ville slå sammen kategoriene for klassisk og samtidsmusikk, skapte det store bølger i hele musikklivet, også utover de to sjangerfeltene. Blant annet førte det til et opprop for en helt ny musikkpris. Til slutt valgte Spellemann å gå tilbake på sammenslåingen av kategoriene.

Musikk og politikk engasjerer også mange. I fjor fikk vi for første gang en NOU om musikkfeltet: Musikklandet. Flerstemt musikkpolitikk for framtiden. Den tar for seg musikkens betydning i menneskers liv, organiseringen av musikkfeltet og musikk som næring. Vi har skrevet mye om utredningen, og både innholdet og de politiske konsekvensene er en viktig kilde til engasjerende stoff også framover.

I fjor startet vi intervjuserien «Hvor brenner det?», der stemmer fra hele musikklivet ble «stilt til veggs», som vi kalte det, med aktuelle musikkpolitiske problemstillinger – fra KI i musikken til musikkjournalistikkens kår til kulturens plass i stortingsvalget og regjeringens kulturbudsjett. Her traff vi en nerve og serien engasjerte stort. Her får leserne sterke meninger, perspektiver og saftige formuleringer fra både kjente og mindre kjente stemmer i musikk- og kulturlivet.

Vi begynte også en serie som går i dybden på musikkjournalistikk og kritikk. Her diskuterer både erfarne og nye skribenter feltets utvikling og utfordringer. Under paraplyen «Derfor trenger vi musikkjournalistikk – nå mer enn noensinne» forsøker vi å minne om hvorfor den er avgjørende for å forstå både kunsten og tiden vi lever i.

Hvilken forretningsmodell har dere?

– Vi er en åpen og gratis nettpublikasjon, og har landet på at vi ønsker å fortsette med det. Forretningsmodellen vår hviler i dag på tre hovedbein: eierskap hos medlemmene i Foreningen Ballade, offentlig tilskudd gjennom Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk, samt egne inntekter fra annonsesalg.

Samtidig er økonomien krevende, slik den er for mange nisjepublikasjoner. Derfor planlegger vi snart å teste ut en løsning med støttebidrag og donasjoner fra publikum.

Hva er den største misforståelsen folk har om fagpressen?

– At det er for de få, for de spesielt interesserte.

– og om Ballade?

– At Ballade utelukkende skriver om klassisk og samtidsmusikk blant musikkuttrykkene, og at vi er et «bransjeblad».

Hva kjennetegner en god kulturjournalist i 2026?

– En som formidler med lidenskap, og som tør å løfte frem de sidene av kulturen som er mindre synlige. Da tenker jeg både på kunst og kultur som få andre bruker ressurser og plass på (for eksempel fordi det er «smalt» og lite klikkvennlig), men også å være en som tør å gå pengestrømmer, makt og politikk etter i sømmene.

Har du et eksempel på en sak der Ballade faktisk har påvirket bransjen eller politikken?

– Vår sak om vederlagsrettigheter innen bearbeiding av tradisjonsmusikk ble til et stort sakskompleks som løp i en rekke medier, fra NRK til nisjemagasiner. Det førte til at NOPA og TONO holdt egne seminarer og dialogmøter om temaet, og til brev og møter med Kulturdepartementet.

Hva tror du blir den største endringen i norsk journalistikk de neste fem årene?

– I mørke øyeblikk frykter jeg at folk velger bort journalistikk og redaktørstyrte medier. Men la meg snu på det: Fordi det er en utfordring vi står overfor, vil norsk journalistikk bli enda mer solid på håndverket, i etikken og samspillet med publikum, med den kritiske pennen – og ikke minst: I samspillet med kunstig intelligens.

Hvordan er forholdet til utgiver?

– Det er godt. Jeg opplever at utgiver forstår og anerkjenner Ballades redaksjonelle uavhengighet og frihet.

Hvis du fikk være medieminister i én måned – hva ville du gjort først?

- Jeg ville endret kriteriene for pressestøtte slik at flere nisjemedier og tidsskrift kunne søke, og økt støttepotten kraftig både hos Medietilsynet (som sitter med pressestøtten) og i Kulturrådet, der de fleste tidsskrift søker støtte.

Hva er det viktigste politikere ikke forstår om kulturlivet?

– At kulturen må løftes opp på nivå med de store samfunns- og næringsspørsmålene. Inn i de store debattene, opp på de store politiske arenaene. Penger må investeres, og det må investeres i anerkjennelse og forståelse av kunst- og kulturfeltets betydning på et samfunnspolitisk plan. Kunst og kultur gjør en forskjell i hverdagen, for oss alle, om vi vet det og vil det eller ei. Politikerne må vise at kunst og kultur er et nasjonalt anliggende, og se at Norge er et foregangsland innen kunst og kultur.

Hvilke fagpressejournalister eller -redaksjoner har imponert deg det siste året?

– Arkitektur, med redaktør Gaute Brochmann i spissen. De setter dagsorden med det relativt smale faget arkitektur, gjennom nettopp å koble det opp til det som betyr noe for folk – omgivelsene vi lever i og hvordan de påvirker vårt sosiale, politiske, kulturelle og emosjonelle liv.

Hvem i fagpressen ville du helst tatt en fredagspils med – og hva ville dere snakket om?

– Veslemøy Østrem, sjefsredaktør i Altinget.no. Vi skulle ha snakket om hvordan de skal bygge opp en nisje for kulturpolitikk. Så hadde det nok blitt mer enn den ene pilsen.

Hvordan kan fagpressen være mer synlig i det brede mediebildet?

– Gjennom å initiere og komme sterkere på banen i debatter om for eksempel bærekraftige modeller for nisjemediene, særskilt for de som faller utenfor kriteriene for pressestøtte, og om hvordan vi skal rigge oss for å styrke den kritiske bevisstheten og jobbe for at desinformasjon ikke blir premissgivende i den offentlige samtalen. Flere redaktører og medarbeidere i fagpressen må ta ordet, og scenen. Vi må være både vaktbikkjer og fakkelbærere.

Hvis du skulle gitt ett råd til unge journalister som vil jobbe i fagpressen – hva ville det vært?

– Tro på ideene dine. Gjennomfør dem. Ikke vær redd, og ikke la deg skremme. Stol på magefølelsen din, den kommer til å være en viktig veileder for deg.

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.

Tidligere i #fagpressefolk

Torbjørn Leidal i i Small Step Media - Vi tar betalt, det er hele nøkkelen

Ingunn Solli i Pensjonisten: - Fra eldrebølge til eldrekraft

Ole Henrik Nissen-Lie i Båtmagasinet og SEILmagasinet: Han styrer Nordens største båtmedier

Nanna Baldersheim i Mentalt Perspektiv: En redaktør, ett magasin og et annet blikk å psykisk helse

Emil André Erstad i Panorama Nyheter: Verdensorden i oppløsning: – Vi skal ikke dømme – vi skal beskrive

Eva Ler Nilsen leder Norges største fagmedium: - Vi tester KI, men alt skal kontrolleres

Brand Barstein i Kontekst: - Nyhetsbrev er viktigere enn sosiale medier

Nina Schmidt i Advokatbladet om taushetsplikt og kildevern – demokratiets stille bærebjelker

Knut Randem i Bobilverden.no: Nisjen som ble et fellesskap

Marte Spurkland i H magasin: - Vi går inn i mørket med hodelykt