#fagpressefolk – Små redaksjoner, men store historier

John Strupstad redaktør i Fysioterapeuten.no og Tidsskriftet Fysioterapeuten.

📌Fakta om fagmediet 

Målgruppe: Fysioterapeuter (i all hovedsak). Medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund får tidsskriftet som en del av sitt medlemskap.
Eiere/utgivere: Norsk Fysioterapeutforbund
Grunnlagt i: 1934
Opplag: 9200 totalt på papir (fem utgivelser i året)
Kom på nett i: 1997.
Hvor mange leser dere på nett: Omtrent 650.000 visninger i 2024, ligger an til en liten økning i år.
Hvilke sosiale medier: Facebook, LinkedIn og Instagram. 
Podcast: «Lateralt og medialt - en podcast om fysioterapi» 
Nyhetsbrev: Annenhver uke, som over 9.000 mottar. 
Ansatte: 2,4 årsverk

Hvilke temaer og saker skaper mest engasjement blant leserne?

– Fysioterapeuter elsker fag. Derfor vier vi en hel utgivelse til fag og forskning hvert år, på høsten. De siste årene har denne utgivelsen telt over 100 sider, noe vi er veldig stolte av.
De gode historiene. Vi hadde nylig en stor bildereportasje fra Superhumans Centre i Lviv i Ukraina. Der jobber nemlig fysioterapeuter med rehabilitering av alvorlig skadde soldater. Vi har også laget journalistikk fra fysioterapeuters arbeid i Gaza. Debattinnleggene kan også skape stort engasjement. 

Hva er den største utfordringen i hverdagen som redaktør i Fysioterapeuten?

– Vi er en liten redaksjon. Den største utfordringen nå er de begrensede ressursene vi har tilgjengelig i form av kroner og øre. 

 Hva er den redaksjonelle strategien deres framover?

– Vi har gradvis gått over til digital publisering de siste årene, men nå tar vi en pause og holder oss på fire papirutgivelser de neste tre årene. Samtidig styrker vi nett­satsingen med daglige nyheter, fag- og vitenskapsstoff og ukentlige nyhetsbrev. Podkasten «Lateralt og medialt – en podkast om fysioterapi» kommer med flere nye episoder i året og skal engasjere på en litt annen plattform. I 2026 lanserer vi vår første podkast-dokumentar – noe vi gleder oss stort til!

Hvordan opprettholde medlemsfordelen det var å få et blad i postkassen, når dette legges ut digitalt?

– Det handler om å skape engasjement ut fra kvalitet, enten vi er på papir, nett eller begge steder. Den største utfordringen her er å kunne opprettholde en åpent tilgjengelig nettside, uten noen form for innlogg eller betalingsmur. Hvor lenge vi klarer dette gjenstår å se. Jeg mener dette er viktig for å få fysioterapi ut i befolkningen. 

Hva er strategien i sosiale medier?

–Så langt treffer vi best på Facebook, med LinkedIn seilende opp som en engasjerende plattform for faglig innhold, også for Fysioterapeuten. Vi opplever også at nyhetsbrevene vi sender ut på e-post genererer lesere på nett, og tar sikte på å doble antallet utsendelser i 2026.

Hvordan er forholdet til utgiver? 

– Forholdet til utgiver er uproblematisk nå. Jeg opplever at utgiver, etter noen større og mindre diskusjoner over langen, innser hvor viktig et redaktørstyrt tidsskrift er for medlemmene sine. 

Hvordan er det å dekke egne eiere/organisasjon?

– Det å dekke eiere/egen organisasjon skal være uproblematisk. Det handler om ryddighet, og det å hele tiden ha i bakhodet at vi skriver for alle medlemmene (og flere til) - ikke for organisasjonens politiske ledelse (jo også de, men på lik linje med alle andre medlemmer). 

Hva mener du er fagpressens viktigste rolle i dag?

– Fagpressen må fronte fag- og nisjemediene, og likheten til lokalpressen er på mange måter slående. Lokaldemokratiet driver Norge fremover. Nisjemediene er et slags lokaldemokrati. Uten Fagpressen hadde viktige deler av Norge slik vi kjenner det stoppet opp, mener jeg. Fagpressen må stå opp for at slike som oss har en lys fremtid i sikte. 

Hva er den største misforståelsen folk har om fagpressen?

– Kanskje ikke misforståelse, men en god del vet ikke hva Fagpressen er og hva dere står for, er vår erfaring. Så her er det kanskje en jobb å gjøre? 

Hva tror du blir den største endringen i norsk journalistikk de neste fem årene?

– Den største forandringen (og utfordringen) består av digitalisering, og digitale verktøy som hjelper oss, men som også kan tulle til hvem vi er, og hva vi står for hvis vi ikke følger godt med i timen, er grundige og gjør det vi skal gjøre. Jeg snakker selvsagt om AI først og fremst, og alt det som følger med AI.

Hva gjør deg mest optimistisk på vegne av fagpressen akkurat nå?

– Verdens øyne er blant annet rettet mot den uavhengige pressen og redaktørstyrte medier. Jo mer fokus som rettes vår vei, og jo bedre vi gjør jobben vår, jo mer uunnværlige blir vi også i fremtiden. 

 Hva tror du skal til for at flere unge leser nyheter og/eller fagmedier?

– De unge må oppsøkes. De må informeres, og de må inviteres inn med sine stemmer der dette er naturlig. Heller en ung stemme for mye enn en for lite. Får vi til det, tror jeg vi har gjort mye rett. 

 Hvis du fikk være medieminister i én måned – hva ville du gjort først?

– Økt støtten til redaktørstyrte medier betydelig. Midlene øremerkes, kompetansen øker i redaksjonene, samtidig som saker blir enda mer tilgjengeliggjort for allmennheten. 

Hvilke redaksjoner eller mediepersoner inspirerer deg mest – og hvorfor?

– Som redaktør av en liten redaksjon inspireres jeg av andre små redaksjoner som får til mye ut fra lite. Samtidig leser jeg med glede reportasjene i DN. De kan jeg sette meg ned og kose meg med. 

 Hvilke fagpressejournalister eller -redaksjoner har imponert deg det siste året?

– Jeg har brukt litt tid på å lese Psykologtidsskriftet (Tidsskrift for norsk psykologforening). De har en eier som er omtrent like stor som vår, som har et landsmøte i høst, lik vår eier. De var tidlig ute med landsmøtedebatten på sine nettsider i år, noe jeg synes var interessant, og det var spennende hvordan de løste dette. Nå er debatten også i gang hos oss. 

Debatten mener jeg er viktig for alle medier, og det er godt å se at leserne (og medlemmene) viser engasjement. 

 Hvem i fagpressen ville du helst tatt en fredagspils med – og hva ville dere snakket om?

– Jeg kunne tenkt meg å ta en øl med Sykepleiens nye redaktør, Stian Eisenträger. Han har reist fra VG til Forsvarets Forum, via Faktisk.no til Sykepleien. Det er en reise som jeg kunne lyttet med stor interesse til, og gjerne over en pils. 

Hva er de største utfordringene for mediene fremover?

– AI og sosiale medier spiller befolkningen jevnlige puss. De spiller også mediebransjen puss, og nylig fikk NTB erfare dette, etter å ha sendt ut en AI-generert pressemelding med flere feil. Her må vi være obs alle sammen. Inntektsbildet ser ikke bare lyst ut om dagen heller, og denne kombinasjonen (AI og presset økonomi) er en skummel kombinasjon. Dersom mediehus velger bort mennesker til fordel for AI i nyhetsproduksjon, kan mye rart skje i bransjen vår fremover.

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk utover høsten – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.

Tidligere i serien #fagpressefolk

Kkjersti Skar Staarvik i Ren Mat: Folk liker folk – Kjersti Skar Staarvik om journalistikkens fremtid

Alf Bergin i Grav24: Også døden trenger redaktørplakat

Torill Henriksen i Medier24 med ett klart KI-råd: Finn en trønder

Erlend Arnesen i Forsvarets Forum: - Jeg er en tøysekopp med dybde

Veslemøy Østrem i Altinget: - Vi må snakke høyere om hva som skiller oss fra all annen informasjonsstøy

Aksel Kjær Vidnes i Forskning.no : Fra nyhetsbrev til KI: Slik tenker forskning.no om fremtiden

Rebekka Johannessen Litland i FriFagbevegelse: Fra null til millioner: Slik får Rebekka unge til å bry seg om jobb

Danby Choi i Subjekt: - Jeg elsker mediebransjen og kommer til å plage folk og kollegaer i mange tiår fremover

Kaja Mejlbo i Utdanningsnytt om digital omtilling og samfunnsoppdrag