#fagpressefolk – Danby Choi: - Jeg elsker mediebransjen, og kommer til å plage både folk og kollegaer i mange tiår fremover

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk utover høsten – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no

Nummer to ut er Danby Choi, redaktør for kulturavisa Subjekt. 

📌 Fakta om Subjekt

Målgruppe: Opinionsledere 

Eier: Redaktørseid avis 

Grunnlagt: 2013 

Opplag: Kommer ikke på papir

Nett: 200.000 unike brukere i måneden. Kom på nett i 2017.

– Vi måler alt. Vi er i voksende grad en databedrift. Dataene og KPI-ene gir oss mye, men fyller ikke tanken for drivkraften. Det er på de intellektuelle problemstillingene, de tidlige observasjonene av de kulturelle trendene og fenomenene, de gjennomtenkte guidene til de sofistikerte valgene og slikt vi først og fremst ønsker å hevde oss på.

– Subjekt skal ikke nå flest, men best. Vi er stolte Fagpressen-medlemmer av en grunn. Vi identifiserer oss som en uredd kulturavis. 

– Hva er det beste med å være redaktør?

– Det ene er at du får skryt for all den utrolige innsatsen som kollegaene dine legger ned. Det andre er at du får bestemme hva avisen skal handle om. Kultur, for eksempel. Der andre aviser legger ned kultursatsingen sin som følge av dårlige lesertall, forsøker vi å gjøre noe med det. Tenk å skylde på leserne sine for at de flykter kulturjournalistikken? Kanskje det hadde noe med kulturjournalistikken i seg selv å gjøre. Vi gjør det etter forholdene ganske bra, men Subjekt er langt ifra perfekt, og vi prøver alltid å bli bedre.

– Hvorfor startet du Subjekt?

– Fordi det er enormt forbedringspotensiale i kulturjournalistikken. Vi har tatt for oss å gjøre kulturjournalistikken mer kritisk. Egentlig handler det om å bringe helt alminnelig journalistikk inn i kulturjournalistikken. All norsk og nordisk forskning viser at norsk kulturjournalistikk har holdt et jevnt over ganske lavt journalistisk nivå. Kulturfeltet savner den, men det er fordi den tidligere kulturjournalistikken var helt ukritisk. Det de samtidig fikk, var kulturjournalistikk ingen leste.

Når kulturlivet får 100 millioner, lager vi ikke bare en jubelsak, vi spør hvor de pengene kommer fra. Det er kanskje litt ubehagelig for den som mottar pengene, men kan kun føre med seg godt. For mottager, for kulturlivet og for pengebruken. Også kulturfeltet må forvente seg å få en kritisk journalist på nakken. Kulturlivet, som Subjekt, bør stå på tå hev for brukerne sine, og det kan kritisk journalistikk og mer ideologisk debatt og rivende uenighet bidra til å øke. Kultur kan bli viktig for folk. Men bare hvis folk bryr seg.

– Hva har vært vanskeligst/størst utfordring?

– Å gjøre komplekst kulturstoff tilgjengelig for allmenheten er ikke lett. Men vi greier det av og til. Eller faktisk ganske ofte så er vi startskuddet for landsdekkende debatter. En utakknemlig side av det, er at vi er så tidlig ute, at ingen egentlig setter pris på oss, eller forstår oss. Men vi, som gamle hipstere, finner jo gleden i sånt også. 

– Å løfte unge menns sak. Å gjøre ytringsfrihet til noe mange, mange flere folk forstod kompleksiteten av. Å tilgjengeliggjøre kulturjournalistikken. Å løfte de ideologiske konfliktlinjene i det norske kulturlivet. Å stadig utfordre det politisk korrekte. Å yte motstand mot koronatiltakene. Å kreve litt rettferdighet for Shabana Rehman. Å utfordre identitetspolitikken. Anti-woke. Dette er ikke noe jeg har lært andre opp i, men som Subjekt har lært meg. Jeg synes kulturjournalistikken har de aller mest interessante konfliktlinjene. De mest intellektuelt stimulerende temaene. Det er helt merkelig at de store avisene har etterlatt så mye plass til oss. Men jeg tror rett og slett ikke de tør.

Hva har overrasket deg?

– Hver dag er overraskende og gøy i mediebransjen. Jeg elsker den, og kommer til å plage både folk og bransjekollegaer i mange tiår fremover. I mine ti år som jypling har jeg opplevd elleville oppturer og nedturer. Jeg elsker hvordan mediebransjen er stolt kommersiell, samtidig som den har et samfunnsoppdrag. Når man innser og er ærlig om begge deler, er potensialet for å ha det moro, størst. Men du spurte kanskje om det mest overraskende? Vel, hvor korte veier det er til makt i dette demokratiet? Overraskende demokratisk, dette landet. Bør voktes bedre.

Hva kan Subjekt bli bedre på i 2026?

– Veldig, veldig mye! Vi lærer noe nytt hver eneste dag, og er på ingen måte perfekte. Men vi skal ikke slutte å plage folk med makt.

Hvor er Subjekt i 2030? 

– Det er altså bare syv-åtte år siden jeg satt på Journalisthøyskolen og leverte min siste eksamen. Den gangen var betalingsmur noe absurd og merkelig de drev med på Hasle, hos Dagbladet, og det var forbeholdt sexjournalistikken. Fem år senere skulle det bli hovedinntektskilden i gigantkonsernet Schibsted, og for øvrig Subjekt. Jeg skal ikke si hvor Subjekt er om fem år, men vi satser på stø kurs. 

– Det er uttalt at fagpressen skal i større grad bør bli digital? Hva syns du? Hvorfor? Hvordan skal det skje? Har du noen tips til dine kolleger? 

– Jeg elsker papir. Men aller mest som sluttbruker. Det digitale er gøy på helt andre måter. Hvordan man kan måle absolutt alt, for eksempel. Det gir noen innsikter som kan være nyttige å orientere seg etter. Fagpressen kan nok initiere og tilgjengeliggjøre mer tekniske, digitale løsninger, men jeg er ikke sikker på om vi i Subjekt kommer til å være med i det. Jeg liker veldig godt at man også på nett konkurrerer om disse tingene. Det er en del av mediets sjel. Det er også derfor jeg kritiserer de største konsernene for å gi alle disse ulike avisene så like uttrykk gjennom teknologideling. Det ribber offentligheten for unike medier, og gjør det stadig vanskeligere for de få, frittstående mediene som er igjen. I Fagpressen er det vel nesten like mange eiere som utgivelser, og det representerer et fantastisk mangfold man skal kjempe for og være stolte av. 

– Hva er de største utfordringene for fagpressen fremover?

– For fagpressen med liten f tror jeg den største utfordringen fremdeles vil være å overleve den digitale overgangen. Jeg vil på ingen måte si at alle fagmedier bør gjøre det.

 – Hva tror du skjer med journalistikken fremover? 

– Vi lever i amatørenes tid. Wolfgang Wee. Gutta. Ness. Hvordan lot vi det skje? Jeg er ofte på de nye influensernes lag, men aller mest når journalister, redaktører og fagfolk nærmest kritiserer deres eksistens. Vi har alle forutsetninger for å banke disse ned i støvlene. Så hvorfor prøver vi ikke? Det synes jeg er en mer konstruktiv tilnærming. Jeg tror vi i neste femårsperiode kommer til å vise hva tradisjonelle medier er gode for. 

– Medieminister en måned? Hva ville du gjort?

– Det er virkelig helt nødvendig at vi nå bremser konsolideringen som nå foregår i norsk mediebransje. De tre største mediegigantene i Norge – Schibsted, Amedia og Polaris – eier nå tre fjerdedeler av det norske avisopplaget. Maktkonsentrasjonen øker for hvert år, og den tiltar i styrke og tempo med eksponentiell kurve. Grunnen til at vi må stoppe det så fort som mulig, er at konkurrenter som det er liv laga for, blir kjøpt opp, for dermed å gjøre det enda vanskeligere for dem utenfor konsern. Konsolideringen spiser i begge ender for hvert jafs. Alle vet at det ikke kan fortsette som dette.

– Da vil jeg ikke foreslå å gjøre livet surt for konserngigantene. Men vi må virkelig slutte å insentivere denne utviklingen. For øyeblikket er det faktisk sånn at Medietilsynets pressestøtteordning ikke hensyntar hvorvidt støttemottagerne er konserneide eller frittstående mediehus i pressestøtte-regnestykket. Vi må altså endre denne pressestøtten slik at konserneide medier får utbetalt litt mindre, rett og slett fordi de deler på teknologi, layout, journalister og så mye annet. Alt det konsernene deler på for å bli mer effektive, spiser av det som også gjør hver respektiv eavis unik. Men pressestøtten skal jo gå til å lage mediemangfold og unike aviser. Den kan ikke bidra til å insentivere oppkjøp og konsolidering, som rent faktisk frarøver oss mediemangfoldet. Her er det en stor logisk brist, som jeg vet at man må ta tak i i løpet av de neste årene. Det er bare et spørsmål om tid.