– Debatten om redaktøransvar må flyttes: Hvem har makt før publisering?

Redaktøransvarsutvalget ble satt ned av Norsk Presseforbund i 2025. Utvalget er snart ferdig med sin rapport.

Før den tid har utvalget ønsket seg flere innspill fra ulike stemmer, blant annet fra fagpressen.

Tirsdag ble det holdt et åpent innspillsmøte på Pressens Hus, med flere innledere. Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør i Sykepleien, var en av dem som var invitert til å bidra.

Eisenträger har også bakgrunn som redaktør i Faktisk og Forsvarets forum, og er styreleder i Panorama nyheter.

– Vi har spurt Stian om å bidra her i dag fordi han representerer redaktører i fagpressen, og fordi han i sine redaktørjobber har arbeidet særlig med redaktøransvar og redaktørens uavhengighet, og hvordan dette kan organiseres på en god og tydelig måte, sa Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening og medlem av utvalget, da hun introduserte ham.

Hvem har makt før publisering?

Du kan lese hele innlegget til Stian under, men hovedbudskapet slik han ser det fra et fagpresseståsted, kan oppsummeres slik: 

Den største utfordringen mot redaktøransvaret i dag ligger ikke i publiseringene, men i hvem som faktisk har makt og innflytelse over den redaksjonelle virksomheten før publisering.

Den reelle utfordringen, slik han har opplevd det, ligger i styring og rammer.

Han minnet om at debatten ikke bare må handle om hvem som har ansvar etter publisering, men også om hvem som har makt før publisering.

Overtydelighet viktig

Eisenträger avsluttet innlegget slik:

"Det finnes mer enn 230 fagmedier i Norge. Mange av dem små. Mange av dem tett integrert i organisasjoner med andre hovedformål enn å utgi redaktørstyrte, journalistiske medier. 

For flere av disse mediene er tydelighet - ja, overtydelighet - rundt redaktørens ansvar og uavhengighet helt avgjørende.

Derfor mener jeg det vil være klokt å være varsom med endringer som kan utydeliggjøre eller vanne ut forståelsen av redaktøransvaret.

Hvis vi mister klarheten i hvem som bestemmer, hvem som har ansvaret – og hva som faktisk er redaksjonell, journalistisk virksomhet – så risikerer vi å svekke en av grunnsteinene i det norske demokratiet."

Her kan du se opptak av redaktøransvar-utvalgets innspillsmøte

De som hadde innlegg:

Tarjei Leer-Salvesen, journalist og prosjektleder for innsyn.no
Anki Gerhardsen, mediekritiker og redaktør i Lytring
Kjetil Dale, TV 2-reporter og medlem i Pressens Faglige Utvalg
Vidar Strømme, fagsjef Norges institusjon for menneskerettigheter
Lillian Holden, ansvarlig redaktør i Hallingdølen og styreleder i Landslaget for lokalaviser (LLA)
Lars West Johnsen, ansvarlig redaktør i Dagsavisen
Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør i Sykepleien

Les mer om utvalget og hva det ser på her.

Utvalget består av:

Gard Steiro, VG – lederKarianne Solbrække, TV 2Dag Idar Tryggestad, NJJohn Kvadsheim, AmediaBjørn K. Bore, Vårt LandKirsti Husby, AdresseavisenReidun Kjelling Nybø, NR, og Elin Floberghagen, NP, er sekretærer for utvalget.

----

Takk for kloke og interessante innspill fra de foregående innlederne.

Jeg vil ta utgangspunkt i min erfaring fra fagmedier – både som ansvarlig redaktør i Forsvarets forum og Sykepleien, og observasjoner jeg har gjort meg som styreleder i Panorama nyheter – og særlig peke på hvor jeg mener redaktøransvaret utfordres i dag.

For meg ligger ikke utfordringene først og fremst i det rent publisistiske ansvaret. Vurderingene av hva som publiseres, og eventuelt redigeres eller slettes i etterkant, står fortsatt ganske støtt, både etisk og institusjonelt i de publikasjonene jeg har ledet.

Som fagpresseredaktør har jeg erfart at utfordringene for redaktøransvaret ligger et annet sted: De ligger i det vi kanskje snakker litt mindre om: nemlig i rammene som i medieansvarsloven benevnes som den «redaksjonelle virksomheten».

Hvis vi går til loven og forarbeidene, er dette et vidt begrep. Det handler ikke bare om publisering, men om hele den redaksjonelle virksomheten - på sett og hvis i det som leder frem mot publiseringen: daglig ledelse og drift av redaksjonen, og ikke minst – hvem som faktisk har styring med og ansvar for dette.

Dette inkluderer organisering, administrasjon, disponering av det budsjettet som er stilt til disposisjon for redaksjonen, bruk av journalistiske arbeidsmetoder, tilsetting av redaksjonelle medarbeidere, og så videre.

Mange fagmedier utgis av organisasjoner som har helt andre primærformål enn journalistikk. Det kan være fagforeninger, interesseorganisasjoner eller statlige virksomheter.

Det gjør at behovet for klare prinsipper og tydelige grenseoppganger er større – ikke mindre. I min egen praksis har det vært helt avgjørende å etablere klare avgrensninger mellom det redaktørstyrte journalistiske innholdet, og andre former for publisering. 

Du har politisk kommunikasjon eller andre former for kommunikasjon, innholdsmarkedsføring og employer branding. Også har du fagfellevurdert, vitenskapelig publisering, som styres av andre normer og etiske rammeverk enn presseetikken.

Hvis disse sfærene flyter sammen med den redaktørstyrte journalistikken, så blir ikke bare innholdet utydelig. Da blir også ansvaret utydelig. Og det mener jeg er en reell risiko fremover.

Derfor vil jeg også understreke at redaktøransvaret ikke kan forstås isolert fra redaktørens uavhengighet. De to henger uløselig sammen.

Redaktørplakaten er veldig tydelig på dette: Redaktøren skal arbeide innenfor utgivergrunnlaget – ja – men samtidig ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen. Ingen – verken eiere, myndigheter eller andre – kan gripe inn i denne friheten.

Dette er ikke bare en presseetisk norm. Det er også rettslig forankret.

Medieansvarsloven slår fast at eier ikke kan instruere redaktøren i redaksjonelle spørsmål, og heller ikke kreve forhåndskontroll.

Og hvis vi tar forarbeidene på alvor, så omfatter dette også den daglige driften: organisering, prioriteringer, ressursbruk.

Med andre ord: Hvis redaktøren ikke har reell kontroll over disse forholdene, så er det vanskelig å si at redaktøransvaret er reelt.

Og det er kanskje mitt viktigste poeng:

Diskusjonen om det presseetiske redaktøransvaret bør ikke bare handle om hvem som har ansvaret i etterkant av en publisering.

Den må også handle om hvem som faktisk har makt i forkant.

Så vil jeg si noe kort om fremtiden.

Det snakkes mye om algoritmer, personalisering og teknologisk utvikling. Det er viktige utviklingsmomenter.

Men jeg mener utvalget ikke må overse at det presseetiske redaktøransvaret også hos enkelte fagmedier - og kanskje hos andre - kan utfordres i organisering, styring og rolleforståelse. Da er de grunnleggende tekstene, medieansvarsloven, redaktørplakaten og VVP helt avgjørende viktig.

For eksempel: Hvis avgjørelser om redaksjonelle spørsmål og den redaksjonelle virksomheten i praksis tas utenfor redaksjonen – om hvordan redaksjonen skal organiseres; om hvilke søkere til redaksjonelle stillinger som er best kvalifisert til jobben; om hvor journalistene kan reise på reportasjereiser; om hvilke frilansere som kan benyttes; om hvilke redaksjonelle verktøy man kan kjøpe – hvem er det da som faktisk utøver redaktøransvaret? 

Og hvordan skal publikum forstå det?

Til slutt vil jeg minne om én ting jeg håper utvalget tar med seg:

Det finnes mer enn 230 fagmedier i Norge. Mange av dem små. Mange av dem tett integrert i organisasjoner med andre hovedformål enn å utgi redaktørstyrte, journalistiske medier.

For flere av disse mediene er tydelighet - ja, overtydelighet - rundt redaktørens ansvar og uavhengighet helt avgjørende.

Derfor mener jeg det vil være klokt å være varsom med endringer som kan utydeliggjøre eller vanne ut forståelsen av redaktøransvaret.

Hvis vi mister klarheten i hvem som bestemmer, hvem som har ansvaret – og hva som faktisk er redaksjonell, journalistisk virksomhet – så risikerer vi å svekke en av grunnsteinene i det norske demokratiet.

Takk for oppmerksomheten!