#fagpressefolk: Torill i Medier24 har ett klart KI-råd: Finn en trønder!

Nest ut i #fagpressefolk: Torill Henriksen, journalist i Medier 24.

📍Fagmediet: Medier 24

🎯 Målgruppe: Mediebransjen

🏠 Eiere: Watch Media

📆 Grunnlagt i: 2015

🌐 Hvilke sosiale medier finner vi M24 på? Facebook, LinkedIn, instagram, X og Bluesky. 

Hva er det mest undervurderte ved å dekke mediebransjen?

– Det er den perfekte kombinasjonen av sladder og nerding. Man kan dypdykke i presseetikk, medieøkonomi, men også få vite om alt som skjuler seg under dukene. Det er en bransje som elsker seg selv, så nyhetene ligger tett. Og jeg ser på det som en litt sadistisk jobb. Jeg får intervjue og fotografere folk som er godt vant, men fra den helt andre siden. Jeg kan av og til se smerten de kjenner, og det fryder meg litt. 

Og mest utfordrende? Vanskelige?

– Det er en helt egen type profesjonelle kilder. Ingen ber om så mye sitatsjekk som mediefolk. De vet hva de skal si, og de kan fort være redd for å være kilde, enten både anonym og ikke. Men en oppfordring jeg stjeler fra lederen i Stortingets Presselosje: “bli anonym kilde i dag”.

Kom gjerne på noen eksempler på dilemmaer/eller vanskeligheter som du har stått i med tanke på å kjenne folk og samtidig dekke det kritisk?

Dette er en utfordring mange nisjete medier, men også lokalmedier kjenner på. Jeg skal ha en god tone med redaktører, journalister og pressetopper, men plutselig skal jeg også stille de til veggs. 

I Medier24 er det en utfordring at vi skal dekke en bransje fylt med tidligere kollegaer og studievenner. I de fleste store mediehus finnes det noen vi har jobbet med eller studert med. 

Noen ganger må vi skrive om konflikter i mediehus hvor vi har et godt forhold til lederen. Men, fordelen med mediebransjen er at de fleste redaktører også vet hvorfor vi må dekke det. Og klarer å ikke tenke på det som en vendetta eller heksejakt. 

Hva lærer du mest av i møte med bransjen selv?

– Hvor forskjellig mediene jobber. Og hvor forskjellig de ser på seg selv. 

 Hvis du måtte lage en podkast om mediebransjen alene, hva skulle den hete?

– Det lette er jo å si “andedammen”. Eller kanskje jeg skulle spinnet videre på Journalisten sin “Avslått” og laget “felt”. En podkast om PFU. 

Hvilken redaktør ville du helst tatt en fredagspils med – og hvorfor?

– Det kommer litt an på hva settingen er. Hvis det er noen jeg vil dypdykke ned i, forstå og lære av ville det nok vært en av toppene i Akersgata, som Gard Steiro eller Trine Eilertsen. 

Hvis det er noen jeg bare vil snakke om helt andre ting enn medier med, kunne jeg fort tatt noen øl med Alf Bjergin. Men det ville kanskje blitt for trønderete. 

Hva tror du blir den største endringen i norsk journalistikk de neste fem årene?

– Det tror jeg er hvordan vi konsumerer. Vi tror at vi har endret oss, men egentlig har vi ikke det. Vi har en front og det skal klikkes inn på hver enkelt sak. Jeg tror at om fem år vil måten vi får nyheter på være helt annerledes. Og så har jeg et håp om at fagpressemedier ikke bare skal være for særs spesielt interesserte, men også noe man kan huke av at man er interessert i, på samme måte som man velger sjanger i en strømmetjeneste. “jeg vil vite mer om hagearbeid. legg til Hagenytt i mitt abonnement”. 

KI er på full fart inn i redaksjonene – hva gleder du deg til, og hva uroer deg mest?

– Det uroer meg hvor god KI er blitt på lyd. For vi er der nå at folk kan lage en egen podkast basert på rapporter og også nyhetsbildet. Og når det skjer utenfor de redaktørstyrte mediene, forsvinner noe veldig viktig. 

Samtidig er KI et fantastisk verktøy for å kjapt sette seg inn i slike rapporter som journalist. 

Jeg tror det viktige blir å knytte seg til mennesker med kompetanse om KI. Om det er noen man har i redaksjonen, eller noen utenfor, så blir det som de sa i lokalavisa. “Finn en trønder” Finn noen som brenner for KI. Da er man bedre rustet. 

Hvilke redaksjoner synes du eksperimenterer smartest akkurat nå?

– Jeg tror ikke det handler om redaksjonene, men folka. De journalistene som klarer å tenke “hm. Lurer på om KI kunne fikset noe på dette for meg” eller “lurer på om dette hadde vært noe spennende å teste ut”, er de som får det til. 

Hva er det journalistikken glemmer når alt handler om KI og forretningsmodeller osv?

– At det også handler om folk. Leserne er folk og vil ikke oppføre seg som man tror. 

Du følger hele mediebransjen – hvordan oppleves fagpressen fra ditt perspektiv?

– Det kommer an på hvem du spør. Jeg mener fagpressen ofte kan oppfattes traust fra de som står helt på utsiden. Det er mange som ikke vet hvor stort spenn det er i fagpressen, og hvor gøy litt nerding kan være. Men samtidig ser jeg også de oppfattes som de som kan sitt felt bedre enn andre. Jeg tror mange riksjournalister hadde hatt godt av å finne seg en venn i fagpressen. 

Hva synes du fagpressen får til som de store nyhetsredaksjonene kunne lært noe av?

– Nerdingen. Det å kunne et felt så godt er noe som det ikke er plass til overalt nå. For man skal kunne litt om alt. Vi er ikke lenger i den verdenen hvor det er en egen person som kan hyperfokusere på et felt i hver redaksjon. Men i fagpressen er det en vanlig dag på jobben. Skal man lære seg noe om utdanningspolitikk bør man snakke med utdanningspolitikerne. Men man bør også ta en kaffe med noen i Utdanningnytt. 

Og omvendt – hva kan fagpressen lære av de store nyhetsmiljøene?

Fart. Noen fagpressemedier har sykt god fart, men ikke alle. og skal man overleve denne stormen, kan fart være viktig. 

Er det mulig å lage breaking news i fagpressen?

–Selvfølgelig! Og det ser man titt og stadig. Men det kreves folk med sug i magen, evnen til å snu seg rundt når noe skjer, og være på. Breaking news er ferskvare. hvis man ikke oppdaterer nettsiden mer enn to ganger om dagen, risikerer man å glippe der. Og vi ser mange ganger at riksmedier må sitere fagpressen på store nyheter, så dette bevises hele tiden. 

Hvilke fagpressejournalister eller -redaksjoner har imponert deg det siste året?

–Jeg blir mer imponert av spesielle prosjekter. 

Hvis jeg skal trekke frem to spesielle ting: Utdanningsnytt dro til barnehagene og skolene hvor partilederne hadde gått. Det er et nydelig eksempel på å finne sin vinkel på noe nasjonalt. 

Og så elsker jeg når man lar seg inspirere av hverandre. Så når Forsvarets Forum kjørte sin versjon av Påskekrim, inspirert av Medier24, var det noe av det morsomste jeg har lest. Dette tror jeg selv politiske, seriøse journalister ville likt. Og det handler om å ikke bare være blodseriøse, men også være lekne. 

Hvorfor trenger Norge en fagpresse?

– Fordi hvis vi skal fortsette å si at vi har mediemangfold, og at vi er en av de beste landene på pressefrihet, demokrati og medieflora, så må vi også ha en fagpresse som setter seg ned og skjønner sitt felt. i en hverdag hvor det kuttes årsverk og alle skal gjøre alle, er vi avhengig av at noen virkelig skjønner et spesifikt område. Og vi trenger fagmediene som stiller sine egne eiere til veggs. 

Hvordan kan fagpressen være mer synlig i det brede mediebildet?

– Her tror jeg samarbeid og dagsordensetting er viktig. Før jeg startet i Medier24 kunne jeg svært lite om fagpressemedier jeg ikke kjente gjennom familien. 

Men ved å samarbeide med riksmedier eller lokalaviser kan man gjøre seg selv kjent. Det finnes ting “Bjarne fra Steinkjer” interesserer seg for, selv om han kanskje jobber på Coop Mega. Noen ting er relevant for alle. Feks Grav24. Alle må gjennom dette på et aller annet stadie. Og kanskje er Bjarne sykt opptatt av psykisk helse. Men han vet ikke at de er der. 

Hva er din “mest nerdete” medieinteresse?

– Jeg er jo et ekstremtilfelle. Jeg kan sitte med et glass rødvin, en dokumentar om seriedrap i USA på en skjerm, og lese PFU-saker på en annen. En fin fredag er en god database med økonomi i mediebransjen. For noen år tilbake brukte jeg kveldene med rødvin og SKUP-rapporter fra 1991-2021 i et par måneder. Det har også vært tilfeller hvor jeg leser rapporter mens jeg gamer, hvor jeg spiller et spill hvor jeg fisker i barentshavet, samtidig som jeg leser rapporter på ipaden ved siden av. 

Jeg er åpen for at dette er en av grunnene til at jeg er singel. 

Hva skal til for at du kjenner ekte journalistisk stolthet?

– Innad i Medier24 er det når vi setter dagsorden. Når alle må inn til oss. 

Men for mediebransjen generelt er det gode samarbeids-prosjekter. Og der hvor man har avslørt noe viktig med langt systematisk arbeid. Det er de sakene jeg snakker med mamma om, som jeg sier “den her må du lese. Dette er derfor vi er til”. 

Hva håper du folk forstår bedre etter å ha lest sakene dine?

– Ved pulten min henger det en ark hvor det står “hva skal jeg lære mediebransjen i dag”. Og det kan være hvorfor vi er der vi er, hvorfor økonomien er så utfordrende, men også hvordan mediebransjen henger sammen på eierskapsnivå. 

Hva er du mest stolt av så langt?

– Personlig; alt jeg har lært de siste fem årene. Alle menneskene jeg har lært å kjenne, og at jeg har funnet en arbeidsgiver som ser den teite tall-nerdingen min som verdifull. Der mattelæreren min på VGS mente jeg ikke fulgte normen når jeg så på tall, har Medier24 sett at mitt rare hode kan brukes. 

For Medier24: Hva vi har kommet oss gjennom, og hva vi har blitt. Hver gang vi setter dagsorden, hver gang vi publiserer en sak hvor jeg kan høre noen si “what?”. Da er jeg stolt. 

Hva drømmer du om å gjøre videre som journalist?

– Her er det jo lett å si noe sånt som “forandre mediebransjen” og “sette dagsorden oftere”. Men jeg drømmer bare om å få fortsette å være i denne bransjen som journalist. Jeg hadde min første sak på trykk som 14-åring, og i to omganger på henholdsvis 10 år og 5 år har jeg falt utenfor bransjen fordi det har vært tøffe tider og vanskelig å få jobb. Jeg husker akkurat hvor jeg sto på et kjøkken på Gardermoen mens jeg forberedte mat til business class for Qatar da jeg fikk telefonen med at jeg hadde fått jobb som journalist igjen. Og det er en følelse jeg verdsetter, men ikke vil ut av bransjen for å kjenne på igjen. 

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk utover høsten – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.

Tidligere i serien #fagpressefolk

Erlend Arnesen i Forsvarets Forum: - Jeg er en tøysekopp med dybde
Veslemøy Østrem i Altinget: - Vi må snakke høyere om hva som skiller oss fra all annen informasjonsstøy
Aksel Kjær Vidnes i Forskning.no : Fra nyhetsbrev til KI: Slik tenker forskning.no om fremtiden
Rebekka Johannessen Litland i FriFagbevegelse:Fra null til millioner: Slik får Rebekka unge til å bry seg om jobb
Danby Choi i Subjekt: - Jeg elsker mediebransjen og kommer til å plage folk og kollegaer i mange tiår fremover
Kaja Mejlbo i Utdanningsnytt om digital omtilling og amfunnsoppdrag