#fagpressefolk Fra nyhetsbrev til KI: Slik tenker forskning.no om fremtiden

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk utover høsten – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no

Han  stortrives i rollen som redaktør – og det beste med jobben? At han lærer noe nytt hver eneste dag. Møt Aksel Kjær Vidnes, ansvarlig redaktør (og adm.dir.), for Forskning.no.

📌 Fakta om forskning.no

Målgruppe: Alle 
Eiere: Foreningen for drift av forskning.no/76 forskningsinstitusjoner i Norge 
Grunnlagt i: 2002 
Opplag: Er ikke på papir 
Nett: kom på nett i 2002, hadde ca. 70.000 unike brukere per dag og 40,2 millioner sidevisninger i 2024.
Sosiale medier: Facebook, LinkedIn, Instagram, Tiktok og Twitter. 
Hvor mange ansatte: 21

Hvilken rolle spiller Forskning.no for samfunnet?

Vi bidrar med journalistikk som skaper debatt, vi bidrar med debatt om forskning og med forskere, og vi gir folk kunnskapsgrunnlaget som gjør at de kan delta i samfunnsdebatten på en opplyst og uangripelig måte. 

«Jeg leste på forskning.no at» er jo uslåelig i enhver diskusjon!

Behovet for forskningsbasert journalistikk og forskningsformidling blir stadig større med den medievirkeligheten vi ser utvikle seg nå, og der må forskning.no være svært sentralt plassert. 

Hva skal Forskning.no bli bedre på i året som kommer?

Vi må nå ut enda bedre gjennom egne kanaler i stedet for teknologigigantene. Forskning.no er en kjent og godt lest avis i Norge – det må vi dyrke. 

Vi har økt produksjonen for å få økt leserlojalitet og øke forsidetrafikken. Det har funket. Vi har satset på nyhetsbrev for å få flere direktelesere. Det har også funket. Og vi skal jobbe med å gjøre nettavisen bedre å bruke. Og så må vi tjene mer penger, for vi har ikke råd til alt vi trenger og har lyst til å utvikle.

Det er uttalt at fagpressen skal i større grad bør bli digital? Hva syns du? Hvorfor? Hvordan skal det skje?

Problemet det enkelte mediet må løse er hvordan de kan oppnå spredning og lesing om de ikke kommer rett hjem på døra til folk. Hva skal til for at folk oppsøker dem selv? Det er den digitale utfordringen. Det krever skjerpet journalistikk, fokus på gjennomslag, nytte og interesse, og en digital spredningsstrategi som blir stadig vanskeligere å navigere i hvis du ikke har knekt koden fra før. 

Hva tenker du omkring KI og fagpressen?

KI har skikkelig kannibal-potensial, og her tror jeg mediene må tenke stort, høyt og sammen. NRK og VG kan ha en KI-strategi som de kan dra nytte av isolert sett, men som kan være helt ublu for mindre fagpressemedier med små ressurser. Her må de store ta ansvar for også å inkludere de små i strategien.

Hva er de største utfordringene for fagpressen fremover?

I bunn og grunn: Økonomi og lesertall. Finansieringsviljen til mange i fagpressen henger sammen med muligheten til å nå ut med spesialisert journalistikk. Hvis digital omlegging og endringer i sosiale medier, søkemotorer og KI endrer lesingen, kan finansieringen også ramle sammen. Og så har du alltid problemer med eiere som raser over fri journalistikk som de finansierer, men det er marginalt i forhold. Det kan løses med litt god gammeldags voksenopplæring. 

Hvordan tror du medielandskapet i Norge vil se ut om 5 -10 år?

Dersom teknologigigantene får fortsette å kannibalisere på inntektene og innholdet til nisjeavisene, sitter vi igjen med noen nasjonale, digre mediehus – de som overlever et hvert jordskjelv, og en mye mindre underskog enn i dag av spesialiserte aviser som henter finansieringen sin fra ideelle eiere. De kommersielle småavisene kan risikere å bli svært redusert. Også hybridaviser som oss kan være i fare hvis ikke vi klarer å sikre finansieringen. 

Hva tror du om publikum, leserne, folk flest - som mediebrukere fremover?

Vi blir bare mer og mer utålmodige, men vi har klart noe i forskning.no. Vi har fått til et sekund som gir oss en tanke håp. Da jeg begynte, hadde vi gjennomsnittlig lesetid på 1 minutt og 41 sekunder. Jeg trodde den skulle gå ned med utviklingen av reels-videoer, nedgang i oppmerksomhet og KI-oppsummeringer, men den har gått opp. Ikke med mye, men med 1 sekund. Det sekundet har vi til gjengjeld jobbet beinhardt for.

Medieminister en måned? Hva ville du gjort? 

Laget ny pressestøtteordning. Hvorfor skal fattige forskning.no ikke få mulighet til å søke pressestøtte bare fordi vi er gratis? Burde ikke det belønnes at vi ikke tar en krone for å fortelle folk om ny kreftforskning og oppdagelser i vitenskapens verden? Hadde jeg hatt abonnementsløsning kunne jeg desimert lesertallene våre over natta, nådd ut til en brøkdel av de vi når ut til i dag med ny forskning, og tjent mye mer enn i dag. Det er paradoksalt.  

Hvordan kan forskning/fagpressen vinne skup-prisen?

Jeg tror vi må slå sammen ressurser og gjøre prosjekter sammen, for enkeltvis er det svært krevende å prioritere. Vi gjør det, men det er ikke lett, og vi kunne drevet mye mer graving hvis vi hadde hatt mer ressurser. Når vi prioriterer graveprosjekter går det så hardt ut over annen produksjon og lesertall, og det er en veldig skjør balanse med annonseinntekter for sånne som oss.

Hvorfor trenger Norge en fagpresse?

Fagpressen er flere ting samtidig. Det er blader og aviser for særinteressene, som løfter nisjede sfærer opp på en nasjonal arena. Det er også brede interesse-utgivelser som dekker et viktig eksisterende behov for grundig, spesialisert journalistikk og faktainformasjon. Jeg tenker på Khrono som har klart å løfte forsknings- og utdanningsinstitusjonenes politikk og vilkår opp nasjonalt nivå. Og jeg tenker på oss og NHI som klarer å dekke folks informasjonsbehov og interesser for kunnskap og helseinformasjon. Alt dette bidrar til at samfunnet vårt er mer opplyst, og at særinteresser også høres av dem som bestemmer.

Hva gjør dere for å nå yngre lesere?

Masse! For å nevne noe: Vi har i mange år jobbet med UNG.forskning.no, som i seg selv har en 4-6000 lesere hver dag, og nå har vi et særskilt prosjekt for å jobbe sammen med videregående elever for å nå unge. De får bli med i vårt arbeid og vi får lære av dem. Det er kjempegøy og føles veldig viktig.

Hvordan jobber du med lim og lupe, bry seg om og bry seg med det forskningsinstitusjonene som eier dere gjør?

Vi bryr oss om forskningen ved å være kritisk til forskningen. Det er det ikke alle forskere eller forskningsledere som forstår, men der er vi altså. Når vi retter kritikk mot forskning og feil i forskningen, når vi bryr oss med, så er det fordi vi bryr oss om. Forskningen blir bedre om den møter kritikk. Det vet alle forskere, og slik jobber de internt, men det er ikke alltid de liker at journalister tenker sånn også.

Siste tillitsmålingen vi hadde blant leserne våre viste at 92 prosent stolte på innholdet på forskning.no i stor eller svært stor grad.

Hva er den største misforståelsen folk har om fagpressen?

At folk ikke leser eller er interessert i fagpresseutgivelser. Noen er store og noen er små, men alle leses av svært interesserte lesere, og er opphav til veldig mye god, effektfull og inspirerende journalistikk. Ingen som har vært på Fagpresseprisene kan si at det ikke er høyt nivå. 

Og om forskning.no?

Jeg tror folk i forskningssektoren ikke helt skjønner hvor svære vi er i nasjonal sammenheng, men også internasjonalt. Ingen nordiske og få europeiske land har like store nasjonale forskningsaviser. De tror kanskje vi er en liten avis for skoleungdommer fordi vi skriver tilgjengelig om forskning, men vi leses av alle, skolebarn og politikere. Egentlig er vi en ganske viktig aktør i den nasjonale demokratiberedskapen, spør du meg. 

Tidligere i serien #fagpressefolk

Rebekka Johannessen Litland: Fra null til millioner: Slik får Rebekka unge til å bry seg om jobb
Danby Choi: - Jeg elsker mediebransjen og kommer til å plage folk og kollegaer i mange tiår fremover. 
Kaja Mejlbo om digital omtilling og amfunnsoppdrag

 #fagpressefolk #journalistikk #fagpresse