#fagpressefolk Altingets Veslemøy: – Vi må snakke høyere om hva som skiller oss fra all annen informasjonsstøy 

Som sjefredaktør i Altinget.no bygger hun et avishus fra bunnen av – uten en krone i offentlig støtte, men med pågangsmot, faktabasert journalistikk og en god porsjon «nerding». Neste ut i #fagpressefolk er Veslemøy Østrem.

📌 Fakta om Altinget.no

Målgruppe: Alle som ønsker å følge med på politikk
Eiere: Alrow Media, et dansk medieselskap som gir ut Altinget i tre land, og også ukeavisen og tenketanken Mandag Morgen.
Grunnlagt i: 2022 i Norge.  Vår danske søsteravis fyller 25 år i år.
Nett: Vi er en ren nettavis og distribuerer vår journalistikk i hovedsak gjennom nyhetsbrev, via sosiale medier og via forsiden altinget.no.
Sosiale medier: Facebook, LinkedIn, Bluesky og Instagram. For oss er Instagram og LinkedIn de mest sentrale sosiale kanalene.
Hvor mange ansatte? 20 ansatte 

 Måten vi jobber på, er å gå grundig inn i ulike lesergrupper og tenke over hvilke behov de har for faktabasert politisk journalistikk. Jeg har mye dialog med kunder og brukere. Siden vi fremdeles er et oppstartsprosjekt, må jeg også bruke mye tid til å synliggjøre vår merkevare. Vi har mange diskusjoner om hva som er en altingsk måte å løse ulike saker på.

Hva kan Altinget bli bedre på i året som kommer ?

Vi kan bli bedre på noen nye områder – vi bygger stein på stein, og har i dag syv politikkområder vi dekker i dybden. Målet er å få noen flere, så vi blir enda mer relevante. Så skal vi også jobbe med balansen mellom løpende dekning og dybdearbeid. 

Hvilke tanker gjør du deg om medie-Norge 2025?

Vi har usikre rammebetingelser, og møter konkurranse fra aktører med kraftige økonomiske muskler og en helt annen etisk grunnholdning. Jeg tror likevel at medier vil komme styrket ut av AI-revolusjonen – fordi vår «vare» er bygget på troverdighet. 

Vet det er vanskelig å si. Men hvordan tror du medielandskapet i Norge vil utvikle seg? 

Jeg tror vi går i retning av mer dybde og mer nisje. At også eksisterende breddemedier vil nisjifisere sitt innhold, for å gi enda tydeligere verdi til brukerne. Det er krevende å stå alene, så jeg tror også vi vil få se ytterligere konsolideringer fremover. Det kan skape et mindre mangfoldig medielandskap med mer strømlinjeformet journalistikk. Så ser vi allerede utvikling av nye formater, der lyd er det mest interessante.

Det er uttalt at fagpressen skal i større grad bør bli digital? Hva syns du? Hvorfor? Hvordan skal det skje?

Det er overraskende stort fokus på printproduktene i fagpressen. Jeg forstår at det er slik, basert på tradisjonene man har hatt. Men jeg tror man gjør seg mindre relevant for brukerne hvis man fortsetter å ha den samme produktporteføljen. Digitalisering handler først og fremst om å bruke alle de ulike veiene frem til brukerne, og følge med på de dataene vi får om brukernes preferanser. Gode analyser om brukerne, er det viktigste verktøyet vi har til å videreutvikle oss som medier. 

Hva tenker du omkring KI eller KI-first og fagpressen?

KI er ingen hokus pokus, men et godt verktøy for å utvikle journalistikken vår. KI er et supplement, ikke en erstatning. Menneskelig intelligens er det viktigste i journalistikken og vil alltid være det. Men spar tid på det du kan spare tid på. Der kan KI være et godt redskap. 

Hva er de største utfordringene for fagpressen fremover?

De samme som for all presse: Å ha ressurser nok til å skape relevant journalistikk. 

Hva tror du skjer med journalistikken?

Jeg tror den vil bli mer og mer relevant etter hvert som de KI-genererte oppsummeringene brer om seg. Fordi vi er unike, maktkritiske, faktabaserte og setter etikk og integritet høyt. Og dette må vi som er redaktører snakke høyere om. 

Hva tror du om presentasjonen av journalistikk fremover?

Jeg tror vi fortsatt vil gå i retning av mer visuell historiefortelling, mer lyd, mer infografikk og mer høydeformat. Og så håper jeg vi tar leserflyt mer på alvor. Det skjer litt for mye på en artikkelside som kobler brukerne av. Jeg tror lesere tåler mer tekst uten å bli forstyrret av ting som popper opp. 

Hva har overrasket deg mest som redaktør innenfor det politiske området?

Jeg syns det er overraskende å se hvor mange journalister som kun forholder seg til kulepunkter og pressemeldinger fra politikere. 

Hva med journalist- og redaktørrollen? Hvordan vil den utvikle seg?

Redaktører har i mange år vært teknologi- og omstillingsledere. Jeg tror vi fremover trenger å styrke de mer klassiske redaktør-dydene, slik at vi får synliggjort hva som skiller et redaktørstyrt medium fra all annen informasjonsstøy. Altså at vi tar større plass i det offentlige rom, som samfunnsfortolkere og analytikere. Journalister har lenge måttet beherske veldig mange ulike formater, men nyhetsteften og evnen til å fange essensen i en sak og formidle den, vil alltid være det viktigste. Det tror jeg ikke vil endre seg særlig mye.

Hva tror du om publikum, leserne, folk flest - som mediebrukere fremover?

Brukerne har det travelt og de vil se på sin tidsbruk stadig mer kritisk. Derfor skal vi gjøre oss fortjent til deres oppmerksomhet. Jeg tror vi vil se mer personalisert mediebruk fremover, altså at flere brukere vil være mer selektive i hva de ønsker å få inn i sin feed. Det er også veldig interessant at unge brukere ser ut til å foretrekke dybde og lyd. Medieminister en måned? Hva ville du gjort?

Jeg ville ha doblet pressestøtten. Det er en billig forsikring for å styrke demokratiet. Og jeg ville ha fikset forskriftene for nisjemediene, slik at det ikke ble lagt føringer i systemet som hemmer innovasjon.

Hva gjør dere for å nå yngre lesere?

Vi skriver mye om ungdomspartiene og følger dem og deres profiler tett. 

Hva er den største misforståelsen folk har om fagpressen?

At det er kjedelig og irrelevant. Og så syns jeg «nerdig» er undervurdert. Mange fagpresse-redaksjoner har mye å gå på når det gjelder nerding. Vi kan gå dypere, være mer spissfindige. 

Og om altinget.no?

At vi er internavisen for Stortinget. Og at vi er for dyre. Vi bygger et avishus fra bunnen av uten en krone i offentlig støtte, og mener flere medier burde ta seg bedre betalt for unike medieprodukter. Et abonnement hos Altinget koster like mye som to glass vin på et utested. Det er det verdt. 

Hvordan kan fagpressen være mer synlig i det brede mediebildet?

Vi må vise frem vår faglige forankring og synliggjøre dyktige medarbeidere på ulike flater. Og vi må ikke bare forholde oss til Sol og NTB som mulige distribusjonskanaler. 

Hvis du kunne hentet inspirasjon fra et annet mediehus, hvilket ville det vært – og hvorfor?

Jeg syns det er spennende å høre hvordan Zetland går i dialog med sine brukere, og hva de får ut av det. 

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk utover høsten – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.