– KI kan snu opp ned på hele måten vi driver journalistikk på

📌 Fakta om Journalisten

Målgruppe:       Journalister og redaksjonelle medarbeidere.
Eiere/utgivere: Norsk Journalistlag (NJ)
Grunnlagt i:      1917
Opplag (nett):   drøyt 6000 unike brukere pr dag  
Nyhetsbrev:      Tre dager i uka
Some:                  Deler stadig mindre på Facebook. Har en videosatsing på gang, som                                         treffer veldig bra på Instagram og innimellom TikTok.
Podkaster:         Ja, en episode i uka.
Antall ansatte: Fire årsverk. 

Hva er Journalistens viktigste oppgave fremover?

– Vårt fokus er på alt som kan kobles til journalistikk. Litt forenklet: Journalisten skal være den publikasjonen som konsekvent og systematisk dekker journalistenes arbeidsvilkår, hverdag og fag.

Du har vært redaktør siden 2018?- hva har endret seg mest i journalistikken?

– Mye er endret, mye er likt. Vi er blitt mer opptatt av lyd og video. Og mindre av å være først med alle smånyheter.

– Tidligere var vi mer opptatt av konkurransen med Medier24. Nå er egenart viktigere enn noensinne.

– Det var litt snakk om KI i 2018 – eller kanskje mer maskinlæring, men det var jo ikke noe vi hadde tilgang til.

Hva skulle du ønske du hadde visst da du ble redaktør i 2018?

– Vi brukte for mye tid på å konkurrere om småsaker i stedet for å utvikle Journalistens egenart.

– Kildearbeidet vårt var heller ikke systematisk nok. Vi manglet rett og slett en klar strategi.

Hva er det vanskeligste ved å være redaktør for et medium som dekker din egen bransje?

– Jeg opplever det ikke som spesielt vanskelig. Uansett hva man dekker, så vil det dukke opp problemstillinger knyttet til nærhet til kilder. I mediebransjen – som i andre bransjer – opplever man at noen folk er hyggelige, andre er det ikke. Skriver vi kritisk om en medieleder, møter vi kanskje vedkommende på Pressens hus dagen etter, men det samme skjer med politiske journalister som vanker på Stortinget.

Hva tenker du om det å være et uavhengig medie verus bransjeorgang?

– Vi opplever at vi er uavhengige. NJ oppleves som en profesjonell eier. De er så opptatt av å holde avstand, at vi heller ikke får ros når vi gjør noe bra. For det kan jo oppfattes som at de forsøker å styre oss i en retning.

Dere er eid av NJ og dekker arbeidslivet for journalisteer. Hvordan balanserere du det?

– NJ er en kilde som mange andre. For oss er det viktig å ikke være en propagandakanal for dem.  Særlig i konflikter. Det mener jeg vi også har bevist mange ganger. Selv skrev jeg en kommentar om en rettssak hvor NJ var en av partene, men tittelen «Hvis NJ vinner denne rettssaken, bør motparten anke». 

– Vi har aldri fått negative tilbakemeldinger på kritiske saker vi lager om vår eier.

Er det noe du opplever er  vanskelig?

– Jeg opplever at det å sitte fysisk sammen med NJ kan være litt krevende. Men for å unngå problemstillinger som at jeg overhører noe som blir sagt i kantina, spiser jeg ikke lunsj der. Det meste er løsbart.

Hva er en god Journalisten-sak?

– De sakene jeg personlig liker best, er når vi tar en nyhetshendelse og sette den inn i en større sammenheng. Et eksempel jeg har gjentatt til det døde internt, er hvis Gard Steiro slutter som VG-redaktør. Da er det i utgangspunktet i første omgang kun en notis hos oss. For dette er en fellesnyhet. Men en eller to dager senere, bør vi kunne lage en større artikkel – eventuelt et annet format – hvor vi ser på hva han har betydd for journalistikken i Norge og VG, med et kritisk/analytisk utgangspunkt.

Hva tror du blir den største utfordringen for fagmedier de neste fem årene?

– Økonomi. Markedet for stillingsannonser er og vil være krevende for mange. Flere organisasjoner ser på kostnadene og det kan ramme fagblader de utgir.

– I tillegg blir vi truffet av alt det de store mediene møter. De unge velger bort tekst, KI kan endre hele informasjonssystemet og de som gir ut papir, vil oppleve at kostnadene knyttet til distribusjon og produksjon går opp.

Du har skrevet mye om KI - hvordan bruker du KI? Og hvordan bruker Journalisten som redaksjon det?

– Vi eksperimenterer litt. Her savner jeg å kunne være en del av en organisasjon hvor vi kan få tilgang til avansert teknologi og kunne dele erfaringer. KI-bruken i redaksjonen er veldig forskjellig. Noen bruker KI mye, andre lite. Vi har laget en enkel notisgenerator, den er blitt god på førsteutkast til notiser. Selv har jeg laget en redaktør som gir tilbakemeldinger på tekster, men som ikke skriver noe selv. Noen ganger er tilbakemeldingene gode, andre ganger ikke. Og jeg har selv mye nytte av korrekturhjelp, som ikke er min sterkeste side. I tillegg til transkribering og sånt som alle gjør etter hvert.

Hva er du mest bekymret for med tanke på KI og journalsitikken?

– At leserne vil slutte å besøke nettsider. De får den informasjonen de trenger ved å spørre en chatbot – eller de har agenter som leverer til dem de de trenger i hverdagen. Jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan vi skal klare å unngå den utviklingen.

Hva er du mest optimistisk over mtp KI?

– Jeg håper det kan bidra til at vi kan være mer ute og møte folk, og sitte mindre på kontoret og skrive ut saker som ikke er så viktige.

–  Jeg ser også for meg at det kan snu opp ned på det vi tenker om publisering og publiseringstidspunkter. Innholdet blir distribuert på andre måter. Det kan selvsagt også være negativt, men vi slipper kanskje tvangstrøyen det kan være at man må ha en god morgensak, for å ta et eksempel.

Hva tenker du om nisjer og KI - og fremtid?

– En utfordring er at vi er små. OpenAI og de andre store KI-selskapene kommer trolig aldri til å inngå avtaler med oss hvor de betaler. 

– Det vi kan bli utfordret på, er at vi har vært gode på dybde. Det har vært bra i konkurransen med de store mediene som skal nå alle, men KI har tilgang til mer kunnskap enn det vi sitter på, så hvordan skal vi da skille oss ut? Å formidle historier er forhåpentlig en vei.

Hva har overrasken deg mest ved KI?

– Hvor bra resultatet er noen ganger – for så å oppleve at det neste som kommer er helt håpløst.

Hva har overrasket deg mest ved å være redaktør for Journalisten?

– At alt det journalister og redaktører klager på, om sitatsjekk, skriftlige svar og potensielle kilder som ikke vil stille opp, er akkurat de samme tingene vi i Journalisten blir møtt av.

– En mellomleder i NRK ba meg en gang om sitatsjekk på noe som var hårfint unna et ja/nei-spørsmål.

Hva er den største misforståelsen om Journalisten?

– At vi er en del av NJ. Vi eies og utgis av NJ, men er like uavhengige som alle andre publikasjoner som redigeres etter Redaktør- og Vær Varsom-plakaten.

Hvilke forretningsmodell har dere? 

– Overføring fra eier og annonser, hovedsakelig stillingsannonser.

Hvordan skal dere utvikle dere? Både journalistisk? Men også kommersielt (nå flere brukere etc)

– En evig diskusjon og utfordring. Jeg tror vi må være noe mer enn nettavis skal vi klare å være relevante.

Har dere forsøkt med logg inn/abo/Medlemsfordeler? Hva tenker du om det?

– Blir jevnlig diskutert, men det er litt opp til eierne våre hva de ønsker. 

Hvordan skal dere nå nye målgrupper, kanskje særlig unge? Hvordan er deres utvikling mtp unge journalister?

– Videosatsingen vår er blant annet med tanke på at vi skal bli mer relevante blant yngre journalister.

Hva tenker du om debatt? Mediedebatt?

– Vi satser på egenprodusert debattstoff. Vi har nå et nyhetsbrev som går ut på onsdager som inneholder en nyhetsanalyse. Vi har også min spalte, Middelaldrende mann om media, som jeg leker med.

– Vi publiserer også noe fra eksterne, men det er ofte mye jobb med det. Vi er blant annet strenge med tanke på samtidig imøtegåelse, så vi sier nei til mye av det vi mottar. Det skyldes ressursmangel.

Hvis du fikk starte Journalisten helt på nytt i morgen – hva ville du gjort annerledes?

– I starten ville jeg droppet nettavis og satset på video, podkast og nyhetsbrev. Nettside kunne komme etter hvert.

Hvor går grensen mellom å være tett på en mediebransje og å bli for tett på den?

– Dekker man en bransje eller nisje, er det viktig å være bevisst. Jeg har jobbet som journalist siden 1992, så jeg kjenner etter hvert mange i bransjen, men jeg henger lite med journalister på fritiden – og ønsker heller ikke å ha for mange nye vennskap i bransjen. Men bekjentskaper og kilder er bra.

Hva opplever du som vanskelig med tanke på å skrive og være redaktør for egen stand?

– Det er alltid litt krevende å møte folk vi har skrevet veldig kritisk om. En redaktør vi hadde filleristet i flere artikler, ble jeg tilfeldigvis sittende ved siden av på et bransjemøte noen dager senere. Det var rart i starten, men så inviterte jeg ham på en kaffe, så snakket vi ut. 

Hva er den vanskeligste redaksjonelle vurderingen du gjør som Journalisten-redaktør?

– Å dekke personalsaker er krevende. Vi har ikke alltid truffet helt riktig på disse. Det er noen saker fra noen år tilbake som jeg tror vi ville ha løst annerledes i dag. Ikke minst hvordan konfrontere den som er «skurken» i fortellingen. 

Hva eller hvem inspirerer deg i mediebransjen?

– Jeg har ikke lyst til å neven noen norske, med Oliver Darcy, som står bak medienyhetsbrevet Status, er en interessant fyr. Han har bygget opp en liten redaksjon som sender ut syv nyhetsbrev i uka pluss lager en podkast, og det er noe av det første jeg sjekker ut hver morgen.

Hvis du fikk være medieminister i en måned og hva ville du gjort først?

– Jeg vil heller være finansminister, så kan jeg løse momstullet en gang for alle.

For uten Journalsiten, Hva leser eller ser og hører du på for tiden?

– Jeg vil anbefale podkastserien «Where is Austin Tice?», om journalisten som forsvant i Syria. Den er veldig bra.

– Jeg er også stor fan av Peter Kafka, som dekker media og teknologi for Business Insider. Hans podkast «Channels», har jeg lyttet til i bortimot ti år, tror jeg.

– Må også nevne Chris Jones, som var på Fortellingens kraft tidligere i høst. Han har skrevet den beste boka jeg har lest i år: «Legs Hearts Minds: Loss and Its Remedies». Kommer en sak om ham i Journalisten om ikke så lenge.

Hvilken type journalistikk skulle du ønske det ble laget mer av?

– Jeg savner gode spaltister, i en mer amerikansk tradisjon. Spaltister som er ute og snakker med folk og forteller historier. Meningsbærende journalistikk som er noe mer enn meninger tenkt ut på kontoret.

Har du et spørsmål du skulle ønske du ble stilt og har lyst til å svare på?

– «Vi har en jobb hvor du kan tjene mer og jobbe mindre – og slippe personalansvar, interessert?» Har familiemedlemmer som ønsker at det spørsmålet skal bli stilt.

Alle som er deltatt i spalten #fagpressefolk finner du her.