Kronikk: - Når et helt fagområde blir en journalistisk hvit flekk

Kronikk av Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen og Kaja Mejlbo, styreleder i Fagpressen.

Det spørsmålet er blitt høyaktuelt for et av Norges viktigste samfunnsområder: ingeniør- og teknologifaget.

De siste årene har vi sett en utvikling som samlet sett er alvorlig. NITO (Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon) la i 2019 ned sitt redaktørstyrte medlemsblad Ingeniørenes Stemme og nettstedet ingstemme.no. Etter dette vedtaket vil ikke NITO lenger ha noe redaktørstyrt medlemsblad, opplyste kommunikasjonsdirektøren i 2019.  

Når har Tekna Magasinet besluttet å gå bort fra Redaktørplakaten. Magasinet skal ikke lenger være en redaktørstyrt publikasjon, men inngå i Teknas (Teknisk-naturvitenskapelig forening) samlede kommunikasjonsvirksomhet og styres av kommunikasjonsavdelingen. Det er med andre ord denne sektorens siste redaksjonelle medlemsrettede utgivelse.

Det er beklagelig at landets 230.000 medlemmer i NITO og Tekna ikke lenger har frie redaksjoner som følger organisasjonene - og som dekker sektoren med fri journalistikk. 

Når nå Tekna Magasinet også velger å forlate redaktørplakaten i sin helhet så er begge de to store organisasjonene uten fri journalistikk. 

Dermed står vi i fare for å få en journalistisk hvit flekk på mediekartet.

For journalistikk om fag- og samfunnsområder er ikke bare til for dem som arbeider der. Den er også til for resten av samfunnet.

Hva skjer med Teknisk Ukeblad?

Det kan innvendes at NITO og Tekna fortsatt er eiere av det redaktørstyrte mediet Teknisk Ukeblad (TU), og at ingeniør- og teknologifaget dermed fortsatt har et journalistisk medium.

Men også her har det skjedd store endringer.

I mange tiår var TU i hovedsak et medlemsblad. På det meste hadde bladet et opplag på rundt 170.000 eksemplarer, og ble sendt til medlemmene i NITO og Tekna. Men medlemsbladet ble etter hvert en kostbar modell. Ved årsskiftet 2024/2025 ble strategien endret. Medlemsbladet ble avviklet, og TU gikk over til en digital publiseringsmodell med ambisjon om å nå en bredere allmenn målgruppe med løpende teknologinyheter.

Omleggingen har ført til betydelige kostnadskutt og færre journalister /ansatte, og et digitalopplag på om lag 35.000, ifølge medietall.no. Lønnsomheten er gjenopprettet, men samtidig har den nye modellen endret hvilken rolle TU har overfor medlemmene i NITO og Tekna.

Endringene innebærer at TU har gått fra å være et tradisjonelt medlemsrettet redaktørstyrt fagmedium til å bli et bredere teknologimedium med en allmenn orientering. 

Det er en viktig forskjell. Et medium som først og fremst skal nå et bredt publikum, har en annen rolle enn et redaktørstyrt medlemsmedium som følger organisasjonen, medlemmene og deres interesser tett. Dermed kan ikke TU fylle den rollen som de tidligere redaktørstyrte medlemsmediene til NITO og Tekna hadde.

Fagpressen viser at det er mulig

Vår bekymring er hvis store fagforeninger ikke lenger ønsker å finansiere journalistikk som har som oppgave å drive journalistikk på vegne av og for medlemmene, blir dette i stedet overtatt av styrt kommunikasjon.

I Fagpressen organiserer vi mer enn 220 redaktørstyrte fagmedier, både på papir og digitalt. 53 av disse er eid av fagforeninger.

Det forteller noe viktig.

Fagforeninger, interesseorganisasjoner og andre kunnskapsorganisasjoner har gjennom mange tiår sett verdien av å ha en redaktørstyrt publikasjon. Helse, industri, landbruk, undervisning, politi og en rekke andre områder har fortsatt sterke fagmedier som dekker sine sektorer med journalistisk integritet. 

Det gir samfunnet kunnskap og innsikt som breddemediene alene ikke har kapasitet eller kompetanse til å dekke.

NITO og Tekna brukte i 2024 over 30 millioner årlig på TU Media, og uttalte den gang at "om fem år skal tallet være null".  Hvis fagforeninger og interesseorganisasjoner som eier fagmedier ikke lenger tar ansvar, og er villig til å bruke penger på redaktørstyrt journalistikk fra sine områder, så vil det føre til flere hvite flekker på det norske mediekartet. For å sikre mangfold og bredde i den åpne kritiske samfunnsdebatten er det derfor avgjørende at sentrale fagforeninger bidrar til fri journalistikk fra sine fag- og interesseområder.  

Og fagpressen står ikke i motsetning til de tradisjonelle mediene. Breddemedier og fag- og nisjemedier samarbeider stadig mer. Fagjournalistikken bringer frem kunnskap, saker og perspektiver som senere blir en del av den bredere samfunnsdebatten.

Dette er også en verdi som norske myndigheter har anerkjent. Redaktørstyrte fag- og nisjemedier er likestilt med andre redaktørstyrte medier gjennom medieansvarsloven, og fagmedier omfattes av de samme grunnleggende journalistiske prinsipper. Momsfritaket for redaktørstyrte medier er også et uttrykk for at samfunnet ser verdien av en mangfoldig og fri presse.

Hva mister vi når journalistikken forsvinner?

Når et redaktørstyrt medium blir til et kommunikasjonsprodukt, forsvinner ikke nødvendigvis informasjonen.

Det som forsvinner, er den institusjonelle garantien for at noen kan publisere noe som er fritt og kritisk innenfor fagområdet og samtidig dekke foreningsdemokratiet redaksjonelt . Det er en vesentlig forskjell. En uavhengig redaksjon kan velge hvilke saker en skal rette søkelyset mot.

Vi oppfordrer derfor Tekna og NITO til å snu, og at de fortsatt bidrar til fri journalistikk på vegne av alle sine medlemmer og til samfunnsdebatten fra sine sentrale områder.