Nina Kristiansen: – Søk, søk og søk. Vi vil gi bort alle pengene

Har du lyst til å lære mer om kunstig intelligens, bli bedre på podkast, delta på et journalistikkurs eller utvikle nye journalistiske ferdigheter? Da kan det være penger å hente.

Fagpressens Vederlagsfond deler nå ut rundt 250.000 kroner i en ekstra søknadsrunde. Fristen for å søke er 15. september.

– Det var penger igjen, og Fagpressens styre bevilget en ekstra sum. Derfor fikk vi mulighet til å dele ut mer, sier Nina Kristiansen.

Hun er journalist i Forskning.no og leder Fagpressens fondsstyre, som avgjør hvem som får støtte fra fondet.

Hun håper at mange benytter sjansen.

– Målet vårt er å gi ut alle pengene. Alle i fag- og nisjemediene kan søke; journalist, redaktører, freelancere og markedsfolk.

Dette kan du få støtte til

Det viktigste å huske når du søker, er ifølge Kristiansen ett ord:

Kompetanse.

– Det handler om journalistfaglig eller mediefaglig kompetanse. Du skal utvikle deg deg faglig eller tilføre mediet ditt ny kunnskap og/eller ferdigheter.

Det er også her mange søkere bommer.

En konferanse om et fagområde kan for eksempel være interessant, men det er en forskjell på selve faget/tema og på det journalistiske arbeidet med å dekke tema/faget.

– For eksempel: Hvis jeg vil på en historikerkonferanse er ikke det kvalifisert for støtte. Men en konferanse om hvordan vi kan dekke dette fagfeltet  journalistisk er  relevant.

For eksempel å dra til Bergen på Fortellingens kraft. Eller til SKUP, eller Fagpressedagen, PUFF, kurs på IJ eller hos Fagpressen og så videre. Det har flere fått støtte til.

Ikke støtte til vanlig drift

Fondet skal ikke finansiere vanlig drift.

Du får for eksempel ikke støtte til en reportasjetur, men kan få støtte til reise og opphold på journalistfaglige konferanser.

Fondsstyret gir vanligvis opptil 10.000 kroner for deltakelse i konferanser og lignende. 

Heller ikke utstyr er det fondet skal finansiere.

– Hvis en redaksjon har lyst til å begynne med podkast, får man ikke penger til utstyr eller til møter der man planlegger podkasten. Men man kan for eksempel få inn en ekstern person som gir redaksjonen kompetanse på hvordan man starter og driver en podkast.

Det samme gjelder utvikling av egne produkter: Pengene skal gå til kompetanseheving, ikke til ordinær produktutvikling eller drift.

Vil ha flere søknader fra redaksjoner som samarbeider

Et område fondsstyret gjerne vil se flere søknader på, er samarbeid.

Redaksjoner kan søke sammen, enten om å delta på noe eller om å lage et eget kompetanseopplegg.

– Vi i fagpressen er veldig ulike, men vi har også mange ting til felles. Det å lære av hverandre er spennende, sier Kristiansen.

Det kan for eksempel være flere redaksjoner som går sammen om et kurs, inviterer inn en ekstern foredragsholder eller utvikler et kompetanseopplegg de kan ha nytte av sammen.

Man kan søke individuelt eller på vegne av en gruppe. Interne kurs kan være aktuelle dersom de har et tydelig kompetansemål.

– Det må være konkrete planer. Vi må kunne se at det er realistisk og overbevisende at tiltaket faktisk kan gjennomføres.

Kunstig intelligens er et åpenbart område

Hva trenger fagpressen mest kompetanse på akkurat nå?

Kristiansen peker særlig på kunstig intelligens.

– Lenge var digitaliseringen i seg selv det viktige. Nå er det mer spesifikt hvordan vi skal møte KI. Hvordan kan vi få opp kompetansen på bruk av KI, og hva skal vi ikke bruke KI til?

Hun mener også at fagmediene står overfor flere andre kompetanseutfordringer.

Hvordan kan fagmediene nå nye lesegrupper? Hvordan kan man gå fra å først og fremst være et fagorgan for egne medlemmer til å nå et større publikum?

Og hvordan skal innholdet brukes på ulike plattformer?

Her mener Kristiansen det finnes mange muligheter for kompetanseheving.

Også markedsfolk kan søke

Det er ikke bare journalister og redaktører som kan søke.

– Alle yrkesgrupper i fagbladene kan søke, også folk som jobber med marked.

For markedsfolk kan det blant annet være aktuelt å søke om kurs og konferanser, opplæring i ny teknologi eller deltakelse på arrangementer som Fagpressens egne arrangementer, PUFF, Fagpressedagen eller kurs i regi av Institutt for journalistikk.

Det kan også søkes om penger til vikar mens man er på kompetansetiltak.

For redaksjoner som har begrensede ressurser, kan det være særlig nyttig.

– Du kan få penger til vikar mens du er på et kompetansetiltak, inntil 40.000 kroner. Det kan være viktig, særlig for små redaksjoner.

Slik søker du

Kristiansen understreker at det ikke skal være omfattende eller byråkratisk å søke.

Du fyller ut søknadsskjemaet på Fagpressens nettsider, legger ved et budsjett og beskriver kort hva du ønsker å gjøre.

Det viktigste er å forklare hva du skal lære.

– Mange bommer på å skrive tydelig nok hva de skal lære. 

Tips: Ikke bare skriv hva du skal gjøre. Forklar hvilket kompetanseløft det skal gi.

Hvis du skal på en konferanse som ligger frem i tid og konferanseavgiften ennå ikke er fastsatt, trenger du heller ikke ha et helt nøyaktig budsjett.

– Da må du se på hva det koster nå, eller hva det kostet i fjor.

Du får normalt først utbetalt 70 prosent av støtten. Etter at tiltaket er gjennomført, leveres regnskap, og resten av pengene utbetales.

– Vi vil gjerne ha flere søknader

Kristiansen håper alle redaksjoner,  men særlig at små redaksjoner  tar en ekstra titt på mulighetene. 

– Hvis du søker på noe som faktisk gir deg journalistisk eller mediefaglig kompetanse, er det gode muligheter.

Søknadsfristen er 15. september.

Her kan du søke.