– Begynn med å forstå at dette ikke er en kommunikasjonsavdeling

– Redaksjonell frihet prøves ikke når alle er enige, men når journalistikken er krevende for eieren, sier  Ekrem Holstad. Denne uken var hun og flere utgivere på kurs på Pressens hus sammen med sine redaktører. 

Du var på kurset «Redaktør og utgiver i samspill» denne uka. Hvordan var det?

– Kurset var nyttig og konkret. Jeg deltok sammen med redaktør Stian Eisenträger, og det var særlig verdifullt at vi kunne høre de samme innleggene, diskutere de samme dilemmaene og ta refleksjonene med oss videre i vårt samarbeid.

– Kurset tydeliggjorde at godt samspill ikke betyr uklare roller. Tvert imot forutsetter et godt samarbeid at vi vet hva som er mitt ansvar som utgiver, og hva som er redaktørens selvstendige ansvar. 

Hva var det viktigste du tok med deg fra kurset?

– Det viktigste var betydningen av en tydelig og løpende rolleavklaring. Utgiver og redaktør skal ha en felles forståelse av mediets formål og langsiktige ambisjon, men de har ulike oppgaver.

– Jeg tok også med meg at redaksjonell frihet ikke bare handler om at eieren lar være å gripe inn. Utgiver må aktivt bygge rammer og en kultur som gjør friheten reell, også når journalistikken er ubehagelig for eieren.

– Tillit skapes gjennom tydelige roller, forutsigbar dialog og respekt for hverandres ansvar.

Du er generalsekretær og daglig leder i NSF, og dermed også utgiver av Sykepleien. Hvordan vil du beskrive utgiveransvaret med dine egne ord?

– Jeg vil beskrive utgiveransvaret som ansvaret for hvorfor mediet finnes, hvilke overordnede rammer det skal arbeide innenfor, og om det har bærekraftige forutsetninger for å løse oppdraget sitt.

– Jeg skal bidra til en tydelig formålsforståelse, langsiktighet, økonomiske og organisatoriske rammer og et godt samspill med redaktøren. Samtidig skal jeg verne om redaktørens frie og uavhengige ledelse av redaksjonen.

– Utgiveransvaret er derfor både et eieransvar og et tillitsansvar.

Du startet i jobben for ett år siden, og skulle plutselig eie og utgi et fagblad. Hva var ditt første møte med Sykepleien som utgiver?

– Mitt første møte som utgiver var preget av både respekt og nysgjerrighet. Sykepleien har en historie som går helt tilbake til etableringen av NSF i 1912, og er en institusjon med sterk faglig identitet og høy troverdighet. Jeg forsto raskt at dette ikke bare var en virksomhet jeg skulle lede som en del av NSF.

– Jeg måtte også forstå en egen medielogikk, redaktørinstituttet og grensene som følger av at Sykepleien er et redaktørstyrt medium. Det første jeg ønsket, var derfor å lytte, lære og etablere en god dialog med redaktøren om roller, forventninger og ambisjoner.

Hvordan har dette året vært som utgiver?

– Det har vært lærerikt, interessant og til tider krevende. Jeg har fått større forståelse for hvor viktig en fri fagpresse er, og hvor mye bevissthet som kreves i grenseflaten mellom eierstyring og redaksjonell uavhengighet.

– Samtidig har året vært preget av utviklingsspørsmål: Hvordan skal Sykepleien møte endrede medievaner, nå yngre lesere, bruke flere formater og videreutvikle journalistikken?

– Jeg opplever at vi har fått i gang viktige samtaler om mål, strategi, organisering, arbeidsprosesser og kompetanse for årene fremover.

Hvilke spørsmål om journalistikk, redaktøransvar og presseetikk har du måttet sette deg inn i?

– Jeg har særlig måttet sette meg inn i Redaktørplakaten, medieansvarsloven og hovedprinsippene i Vær Varsom-plakaten. Det sentrale for meg har vært å forstå at redaktøren har det personlige og fulle ansvaret for mediets innhold og det avgjørende ordet i redaksjonelle spørsmål.

– Jeg har også vært opptatt av presseetikkens samfunnsbegrunnelse: kildevern, uavhengighet, samtidig imøtegåelse, tydelig skille mellom journalistikk og organisasjonens kommunikasjon, og pressens rett og plikt til å rette et kritisk søkelys mot makt og institusjoner.

Hva har du oppdaget om forskjellen mellom å lede en medlemsorganisasjon og å være utgiver av et redaktørstyrt medium?

– I en medlemsorganisasjon er jeg vant til å arbeide for vedtatte mål, samordne organisasjonen og sørge for at vi kommuniserer tydelig og samlet. Et redaktørstyrt medium har en annen funksjon.

– Redaksjonen skal ikke være et talerør for eieren, men drive fri og selvstendig journalistikk innenfor mediets formål. Det betyr at jeg må tåle mindre styring og mer friksjon enn i ordinær organisasjonskommunikasjon.

– Som utgiver skal jeg ikke sikre at Sykepleien alltid formidler NSFs standpunkt. Jeg skal bidra til at Sykepleien kan stille journalistiske spørsmål, vise flere perspektiver og også undersøke NSF kritisk.

Hva synes du er mest interessant ved å ha dette ansvaret?

– Det mest interessante er kombinasjonen av fag, medier og samfunnsutvikling. Sykepleien befinner seg midt i noen av vår tids viktigste spørsmål: kvalitet og kapasitet i helsetjenesten, mangel på helsepersonell, beredskap, teknologi, prioriteringer og tillit til kunnskap.

– Som utgiver får jeg bidra til at det finnes en sterk og uavhengig arena som gjør disse spørsmålene forståelige og relevante, og som løfter frem erfaringene og kunnskapen til sykepleiere.

Hva opplever du som mest krevende?

– Det mest krevende er å balansere behovet for langsiktig utvikling med respekten for redaktørens selvstendige ansvar. Som eier må vi kunne diskutere formål, målgrupper, økonomi, organisering og strategiske veivalg.

– Samtidig må vi ikke gli over i vurderinger av hvilke saker redaksjonen skal lage, hvilke kilder den skal bruke eller hvordan journalistikken skal vink­les. Denne grensen må holdes tydelig, også når tempoet er høyt eller saken er krevende for NSF.

Hva mener du er den viktigste forskjellen mellom eierens og redaktørens ansvar?

– Den enkleste formuleringen er at eieren setter rammen, mens redaktøren fyller rammen med journalistikk. Eieren fastsetter formål og overordnede rammer, ansetter redaktør og sørger for forsvarlig økonomi og organisering. Redaktøren leder redaksjonen og har det fulle ansvaret for innhold, prioriteringer, meninger, presentasjon og publisering.

– Begge må forstå mediets samfunnsoppdrag, men bare redaktøren kan ta de løpende redaksjonelle beslutningene.

Hvor går grensen mellom det NSF som eier kan bestemme, og det redaktøren skal bestemme selv?

– NSF kan bestemme utgivergrunnlag og formål, overordnede økonomiske rammer, selskaps- og styringsstruktur, format og frekvens på et overordnet nivå, og hvem som skal være ansvarlig redaktør. Innenfor den rammen skal redaktøren ha full frihet til å beslutte redaksjonelt innhold og meninger.

– NSF skal derfor ikke bestemme enkeltsaker, vinklinger, overskrifter, kildevalg, tidspunkt for publisering eller om en kritisk sak skal publiseres. Dersom vi er usikre, bør utgangspunktet være å beskytte den redaksjonelle friheten og avklare prinsipielle spørsmål i riktige fora.

Hvordan kan eieren sette retning for mediet uten å blande seg inn i den løpende journalistikken?

– Gjennom et tydelig og oppdatert formål, langsiktige ambisjoner, gode styringsdokumenter og forutsigbare rammer. Eieren kan stille spørsmål om hvem mediet skal være relevant for, hvilket samfunnsoppdrag det skal fylle, hvilke ressurser og hvilken kompetanse som trengs, og hvordan virksomheten skal være bærekraftig. Deretter er det redaktørens ansvar å omsette formålet og ambisjonene til redaksjonell praksis.

– God dialog om resultater, målgrupper og utviklingsbehov er legitimt. Instruksjon om konkrete saker er det ikke.

Hvilke forventninger har du til redaktøren Stian, og hvilke forventninger tror du han har til deg?

– Jeg forventer at Stian forvalter Sykepleiens journalistiske integritet, leder redaksjonen tydelig, utvikler journalistikken og bruker ressursene ansvarlig innenfor de rammene som er satt. Jeg forventer også en åpen og tillitsfull dialog om strategiske behov, risiko og utvikling, uten at det svekker hans redaksjonelle selvstendighet.

– Jeg tror han forventer at jeg er tydelig på formål og rammer, forutsigbar i eierrollen, tilgjengelig for prinsipielle samtaler og konsekvent i respekten for hans redaksjonelle ansvar, særlig når journalistikken blir krevende for NSF.

Hvordan skal dere håndtere det dersom Sykepleien publiserer kritisk journalistikk om NSF eller forbundets ledelse?

– På samme måte som vi forventer at andre kilder og institusjoner møter kritisk journalistikk: profesjonelt, åpent og saklig. NSF skal gi redaksjonen tilgang til relevante svar og dokumentasjon, respektere journalistiske frister og skille mellom vår rolle som kilde og min rolle som utgiver.

– Jeg skal ikke bruke utgiverposisjonen til å påvirke saken. Dersom vi mener noe er faktisk feil, må vi ta det opp gjennom ordinær dialog med redaksjonen og bruke de samme presseetiske kanalene som andre.

Hvordan kan dere sikre at redaktøren har reell frihet, også når journalistikken er krevende for eierorganisasjonen?

– Friheten må sikres både formelt og kulturelt.

– Formelt gjennom tydelige vedtekter, fullmakter, rapporteringslinjer og respekt for Redaktørplakaten.

–  Kulturelt gjennom at ledelsen i NSF viser i praksis at kritikk tåles, at redaktøren ikke møtes med sanksjoner for ubehagelig journalistikk, og at kontakten om en konkret sak går gjennom ordinære journalistiske kanaler.

– Det avgjørende er at redaktøren aldri skal være i tvil om at den redaksjonelle vurderingen er hans.

Hva synes du Sykepleien skal være særlig god på de neste årene?

– Sykepleien bør være særlig god på uavhengig nyhets- og undersøkende journalistikk om helse- og omsorgstjenesten, kombinert med formidling av fag og forskning på en tilgjengelig måte.

– Mediet bør være tett på sykepleiernes arbeidshverdag og samtidig løfte blikket mot de store samfunnsspørsmålene.

– Jeg mener også at Sykepleien må bli enda bedre til å nå yngre lesere og bruke lyd, video, foto, sosiale medier og digitale fortellerformer strategisk, uten å svekke kvalitet eller troverdighet.

Hva betyr det for deg at Sykepleien er et redaktørstyrt fagmedium, og ikke bare et medlemsblad?

– Det betyr at Sykepleien har en selvstendig journalistisk rolle og et ansvar overfor leserne og samfunnet, ikke bare overfor organisasjonen som eier mediet. Troverdigheten kommer nettopp av at leserne vet at redaktøren, ikke NSF-ledelsen, avgjør innholdet.

Hva håper du at Sykepleien skal ha oppnådd når du ser tilbake på din periode som utgiver?

– Jeg håper at Sykepleien da står enda sterkere som et uavhengig, modig og relevant fagmedium.

– Jeg håper vi har klart å fornye formatene, nå nye generasjoner lesere og styrke både nyhetsjournalistikken, den undersøkende journalistikken og formidlingen av fag og forskning.

– Jeg håper også at vi har etablert tydelige og robuste rammer for samspillet mellom eier og redaktør, og at utviklingen er gjennomført med god involvering, et godt arbeidsmiljø og tydelige prioriteringer.

Hva vil du si til andre organisasjonsledere som plutselig får ansvar for et redaktørstyrt medium?

– Begynn med å forstå at dette ikke er en kommunikasjonsavdeling. Et redaktørstyrt medium har en annen rolle, en annen etikk og en annen uavhengighet enn organisasjonens egne kanaler.

– Vær nysgjerrig, lytt til redaktøren, lær de presseetiske og juridiske rammene, og avklar forventninger tidlig.

– Ikke vær redd for uenighet. En redaksjon som aldri utfordrer eieren, fyller neppe hele sitt samfunnsoppdrag.

Hva bør en ny utgiver sette seg inn i først?

– Først bør en ny utgiver lese Redaktørplakaten, medieansvarsloven, Vær Varsom-plakaten og mediets egen formålsbestemmelse og vedtekter.

– Deretter bør man avklare hvordan ansvar, fullmakter, rapportering og dialog med redaktøren faktisk fungerer.

– Til slutt bør man sette seg inn i mediets målgrupper, økonomi, distribusjon, kompetanse og viktigste utviklingsbehov.

– Det juridiske og presseetiske rammeverket er grunnmuren, men et godt utgiveransvar krever også forståelse for journalistikkens samfunnsrolle og mediets langsiktige bærekraft.

Les flere intervjuer med fagpressefolk her.