– Jeg var på vei til fjells da jeg fikk innkallingen til et «konfidensielt» Teams-møte

Akkurat da du fikk vite at Altinget Norge skulle legges ned. Hvor var du, og hvordan fikk du beskjeden?

– Det var søndag ettermiddag, og jeg var på vei vestover i bil da jeg fikk en innkalling til et «konfidensielt» Teams-møte på to timers varsel. Så jeg hadde akkurat kommet fram til Luster i Sogn da jeg fikk beskjeden. 

Hva var det første du tenkte da du hørte det? 

– Sjokk og vantro. Både over beskjeden og måten det ble gjort på.

Hvor mye visste dere på forhånd? Eller kom dette fullstendig uventa på redaksjonen?

– Vi hadde ingen grunn til å mistenke at JP/Pol ville legge ned Altinget i Norge. Det kom fullstendig uventet på både ledere, mellomledere og ansatte.

Hvordan ble beskjeden fortalt til dere ? Var det et møte, en telefon, en e-post?

– Som mellomleder fikk jeg vite det et halvt døgn før resten av redaksjonen. De ble kalt inn til allmøte halvannen time før tre direktører fra Danmark skulle komme med dødsbudskapet.  Jeg var jo i Sogn, så jeg fulgte allmøtet på Teams.

Hvordan reagerte redaksjonen i minuttene og timene etterpå?

– Jeg skulle gå Storen (Store Skagastølstind) neste dag, så jeg var ikke i Oslo. Men jeg har hørt at folk var sjokkerte, lei seg og redde. JP/Pol hadde planer om å gjennomføre alle drøftingsmøter i løpet av mandag og tirsdag, men det ble det heldigvis ikke noe av.

 De har gjennomført en prosess som jeg ikke kunne forestille meg at en medieeier kunne finne på. JP/Pol har hyret en norsk advokat mot sine egne ansatte, og de har skremt folk til å signere dårlige sluttavtaler. De har brukt en splitt og hersk-strategi som de dessverre har lyktes 100 prosent med. 

 For min egen del klarte jeg ikke å komme meg til topps på Storen. Underveis tenkte jeg mer enn én gang på dansker, som ikke aner hvor mye som skal klaffe for at man skal komme seg velberget opp og ned fra Norges tredje høyeste fjell.

Du og dere har lagt ned mange år med arbeid i Altinget. Hvordan føles det når en beslutning tas så langt unna den norske redaksjonen?

– Det føles som et svik. Vi fikk aldri en mulighet til å prøve å hente oss inn økonomisk. Vi ble ikke spurt verken om hvordan vi kunne kutte utgifter eller øke inntektene. Våre nye eiere hadde allerede bestemt seg for å ikke gi oss en sjanse.

Har dere fått noen ordentlig forklaring på hvorfor eierne i Danmark valgte å legge ned satsinga i Norge?

– Nei. De har laget seg et regnestykke som viser at vi ikke ville gått med overskudd før om ti år. Vi kjenner ikke igjen tallene i det regnestykket.

Har dere fått noen signaler om at det kunne gå denne veien før beskjeden kom?

– Vi har ikke fått ett eneste signal. Derfor ansatte vi en ny journalist, som bare hadde jobbet hos oss i to uker da beskjeden kom. Han hadde sagt opp en fast jobb for å begynne i Altinget, og da fremstår det temmelig useriøst å legge ned avisa før han har rukket å lære seg det arkaiske produksjonssystemet vårt.

 Men  dere fortsetter å skriver. Sak i dag med ny meningsmåling og nyhetsbrev kommer fortsatt.  Hvorfor?

–Vi hadde allerede betalt for den målingen, så da lagde vi bare saken. I tillegg har vi publisert saker som vi har bestilt fra frilansere og som var ferdige eller nesten ferdige da beskjeden kom.

 Hvor lenge skal dere fortsette å publisere?

– Tirsdag 8. september blir vår siste dag.

Hvordan er det å jobbe journalistisk når man samtidig vet at der man skriver skal legges ned?

– Svært demotiverende. Noen klarer å holde motet oppe bedre enn andre. Samtidig skjer det lite i politikken på grunn av kongens død, og Altinget blir ikke høyt prioritert hos kildene.

 Har dere merket noe hos kildene? Ringer de annerledes? Er de mer åpne eller mer tilbakeholdne?

– Vi har fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra både kilder og lesere etter at det ble kjent at Altinget legges ned.

 Hva skjer med arkivet, journalistikken og alt innholdet dere har produsert?

– Vet ikke. Vi lager våre egne arkiver i frykt for at alt vi har laget de fire siste årene skal forsvinne

 Altinget kom til Norge med en ganske offensiv idé: at det skulle være mulig å bygge en lønnsom, abonnementsfinansiert politisk nisjemodell. Nå legges satsingen ned. Hva mener du vi i norsk mediebransje bør lære av det?

–  Utenlandske eiere bør hvert fall sette seg inn i hva som kreves for å lykkes i Norge. Vi har slitt med dårlige tekniske løsninger både for redaksjonen og kommersiell avdeling.

 Var det vanskelig å få norske lesere til å betale for politisk nisjejournalistikk? Var markedet for lite? Eller hva var det mest problematiske tenker du?

– Jeg tror det er et marked for politisk nisjejournalistikk i Norge, men både abonnementsmodellen og de dårlige tekniske løsningene har gjort det krevende.

 Midt oppi nedleggelsen av Altingets norske nisjemedier skal Stat & Styring som er en av nisjene, videreføres. Hvorfor akkurat den?

– Så vidt vi vet videreføres den fordi Altinget AS har en forpliktende avtale med staten.

Men KOFA mener at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har gjort en ulovlig anskaffelse, så utfallet er ikke gitt.

 Hva håper du at folk husker etter Altinget Norge?

– At vi fulgte de politiske sakene tettere enn det politiske spillet. Jeg mener det er for få journalister som faktisk leser komitéinnstillinger, stortingsmeldinger og NOUer.

 Hva har denne uken gjort med synet ditt på norsk mediebransje? Eller det å drive medier?

– Mitt syn på norsk mediebransje er uendret, men mitt syn på danske medieeiere har forverret seg, i den grad det var mulig.

 Hva skal du gjøre nå?

– Det vet jeg ikke ennå. Jeg er foreløpig ikke ferdig med å være forbanna, så jeg har ikke rukket å tenke så mye på det.

 Og hvis du kunne velge helt fritt. hva har du mest lyst til å jobbe med videre?

– Jeg har lyst til å bli helsepolitisk kommentator. Jeg vet ikke om det finnes en sånn jobb, men flere redaksjoner holder seg jo med egne økonomikommentatorer, så hvorfor ikke?

Les også: Kommentar fra administrerende direktør i JP/Politikens Hus Business Media publisert i Journalisten.