Fra skolebenken til journalistjobb - og rett opp på scenen 

Hvor lenge har du jobbet i Forsvarets forum?

– Jeg har jobbet i redaksjonen siden juni i år, pluss tre måneder som praktikant i 2024 i forbindelse med en bachelorutdanning i journalistikk.

–Jeg er glad og takknemlig for muligheten til å begynne i mediebransjen rett etter fullført utdanning.

Hva var det som gjorde at du valgte journalistikken?

– Jeg er veldig nysgjerrig, og hvis jeg oppdager interessante problemstillinger, legger jeg dem ikke fra meg. I arbeidet som journalist er det hver uke nye temaer og sakskomplekser å ta tak i. Det gjør det til et utrolig givende yrke.

Og hvorfor vil du jobbe i Forsvarets forum?

– Forsvarets forum er i en unik posisjon til å dekke en sektor som nå står i en massiv omstilling og modernisering. Når Forsvaret skal gjennom store endringer, øker også behovet for kritisk journalistikk. 

Hva synes du er det mest spennende med fagjournalistikken?

–Det gir mulighet til å jobbe med samme tema over lengre tid. Slik blir man tryggere på stoffet, utvider kildenettverket og kan dekke saker som ikke er offentlig kjent fra før.

Du har selv vært i Forsvaret, men nå skal du være en uavhengig journalist som også skal ettergå den makta forsvaret har osv. Hva tenker du om det? 

– Innsikten fra førstegangstjenesten ser jeg på som svært verdifull når jeg nå dekker forsvarssektoren. Å komme fra utsiden og prøve å forstå hvordan systemet i Forsvaret er bygget opp, kan være utfordrende. Erfaringene som vernepliktig soldat bruker jeg derfor stadig i jobben i dag. Det er imidlertid også fint at det i redaksjonen er en blanding av personer med og uten bakgrunn fra Forsvaret.

Synes du det er vanskelig når dere også er eid av forsvaret/staten eller er det ikke noe annerledes?

– Jeg er trygg på at eierne ikke kan styre de redaksjonelle valgene vi tar, og det er helt essensielt. Slik sett arbeider jeg på samme måte som da jeg var student og jobbet deltid i Aftenposten og i TV 2. Hovedforskjellen er at jeg nå dekker én sektor.

Hva har overrasket deg mest med å gå fra utdanning til journalistjobb?

– Mulighetene til å være kreativ og å tenke utenfor boksen er større i redaksjoner enn i undervisningssammenheng på universitetet. Min erfaring er at redaktører ofte tar nye ideer godt imot, og at mange har et ønske om å utfordre etablerte måter å gjøre ting på.

Hva føler du deg mest trygg på, og hva har du fortsatt mye å lære?

– Jeg synes det er interessant å diskutere hvordan redaksjonen jobber, hva man skal produsere og hvordan produktet burde se ut – særlig i et større perspektiv. Det føler jeg meg trygg på. Men i slike sammenhenger er det svært dyktige journalister rundt meg som jeg har mye å lære av. Det er gøy å være i en bransje hvor det er gode muligheter til å utvikle seg.

Du var debattleder under Arendalsuka, hvordan opplevde du det?  

– Jeg er selv glad i å gå på debatter og samtaler om politikk og kultur – og ikke minst å etterpå diskutere temaene som tas opp. Jeg håper at publikum satt igjen med noe interessant å snakke om etter åpenhetsdebatten vi arrangerte. For meg var det et svært lærerikt oppdrag, som jeg setter stor pris på at jeg fikk gjøre. 

Har du gjort det før?

– Det er første gang jeg har ledet en debatt. Tidligere har jeg syntes det har vært ganske skummelt å snakke foran folk i en sal, men jeg synes det er gøy å erfare at jeg de siste årene har blitt tryggere i slike sammenhenger. 

Hvordan følte du det gikk, hva gikk bra og hva var du mindre fornøyd med?

–Det er fint at det var mulig å ha en både konstruktiv og kritisk samtale med Forsvaret om åpenhet i et offentlig rom. Det tror jeg vi fikk til. Hvor åpent Forsvaret er, og bør være, er imidlertid et pågående tema, og ikke noe som ble avsluttet der og da. Jeg tenker samtidig at det ikke hadde skadet med ett hakk høyere temperatur i panelet. 

Var det noe annet under Arendalsuka som gjorde spesielt inntrykk på deg?

–Arendalsuka samler et slags toppsjikt i samfunnet, og det er en drøss av Arendals-stereotyper. Flere av dem kan bekreftes. Selv om uken er åpen for alle, er det mange som ikke har mulighet til å være med. Samtidig gjorde det inntrykk å se hvor tilgjengelig mennesker og institusjoner er på Arendalsuka. Å se en kommende etterretningssjef spasere nedover gaten alene, er helt unikt i verdenssammenheng. 

Hvordan var det å stå foran et publikum og lede en debatt så tidlig i journalistkarrieren? 

–Jeg var nervøs, men det var også fint å se at det var flere i salen som fulgte med på hva som ble sagt i panelet. Jeg håper det blir muligheter for lignende oppdrag fremover.

Mange tenker kanskje på fagpresse som litt smal. Hva tenker du om det?

– Fagpressen skal vel være smal, og det er helt fint. Kritisk journalistikk er viktig i alle deler av samfunnet, og det vil alltid være hull i dekningen til de største mediene. 

– Fagmedier kan komme tett på sektorer som større medier ikke nødvendigvis bruker ressurser på å dekke.

Hva tror du unge journalister kan tilføre fagpressen?

– Samfunnet endrer seg i et helt vanvittig tempo. I fagpressen spesielt tror jeg unge journalister kan bidra til å løfte problemstillinger som eldre ikke nødvendigvis fanger opp. Jeg opplever at generasjonsforskjellene er store, og da er det viktig å kunne samarbeide og lære av hverandre. 

Hvordan tror du journalistrollen vil se ut om fem eller ti år?

– Slik utviklingen går nå, ser det ut til at det vil være vel så viktig å ha et kjent navn som å ha et godt produkt. Store medieprofiler har i dag ofte private profiler som brukes i profesjonelle sammenhenger. Når profilene senere slutter i mediebransjen, henter de med seg svære følgerskarer som kan brukes i private prosjekter. Det er en interessant utvikling. 

– Samtidig synes jeg den såkalte profilbyggingen mediene driver med i egne kanaler er problematisk. Store og vanskelige problemstillinger reduseres til korte setninger konstruert for å fange oppmerksomhet. Det gir klikk og seere, i tillegg til at det fanger unge lesere, men på lang sikt er jeg bekymret for at det skader omdømmet og tilliten til mediene. Det er flere medier og aviser jeg ellers leser som jeg ikke har behov for å følge i sosiale medier. 

–Jeg tror mediene har en viktig funksjon i samfunnet, og at vi nå er i en posisjon til å ta retningsvalg for fremtiden. Velger vi feil, vil det ha store konsekvenser for medienes relevans. 

Du kommer inn i journalistikken samtidig som KI endrer yrket kraftig. Hva tenker du om det?

– Kunstig intelligens oversvømmer internett med innhold. Jeg håper at redaktørstyrte medier kan være et sted man oppsøker dersom man har behov for sortert og tilgjengeliggjort informasjon. Da er det særlig viktig at mediene klarer å opprettholde tilliten som de i dag scorer høyt på i undersøkelser. 

Wired hadde nylig en sak om at et KI-mediehus publiserte en nyhet fra en pressekonferanse flere timer raskere enn de andre journalistene klarte. I konkurransen om å være først i slike sammenhenger, vil KI utmanøvrere mennesker. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis en utfordring. Fremover håper jeg den menneskelige kontakten journalister har med kilder blir viktigere. Dét kan ikke KI erstatte. 

– Som journalist må man være særlig oppmerksom på hva som er oppkonstruerte problemstillinger generert av algoritmer, og hva som er reelle utfordringer. Det er helt nødvendig i en tid der tech-selskaper i stor grad bestemmer hva som når bredt ut og ikke. Dét budskapet ville jeg formidlet som medieminister.

Hvis du kunne bestemme én ting som skulle bli bedre i norsk journalistikk, hva ville du valgt?

–Når suksess måles i antall klikk, blir sakene som produseres likere. Forsidene til stadig flere medier ser helt like ut, og det er de samme sakene som dekkes. Jeg håper at mediene fremover også kan la seg styre av egne målsettinger og ideer. 

– Overordnet sett tenker jeg at mediene med fordel kunne tatt større risiko. Mye journalistikk er trygt, ukontroversielt og refererende. 

Hva er det beste rådet du har fått så langt?

– Å si ja til ting, særlig hvis det er litt skummelt. For min del var debatten denne uken et slikt steg. Det er jeg glad for at jeg tok. 

Hvilke redaksjoner eller mediepersoner inspirerer deg mest, og hvorfor?

– I The Barents Observer er det journalister som straffeforfølges i Russland. Redaksjonen er tett på de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor, og tar risiko ved å arbeide som journalister. De er på listen over uønskede organisasjoner i Russland, men de fortsetter arbeidet og lager interessant journalistikk. Det synes jeg er imponerende.

Hva er det du gleder deg aller mest til nå?

–I og med at jeg har jobbet i nesten sommeren, gleder jeg meg nå til at folk kommer tilbake fra ferie og vi kan planlegge hvordan vi skal dekke Forsvaret fremover.