Ole Henrik Nissen-Lie er redaktør og daglig leder for både Båtmagasinet og SEILmagasinet.

Ingrid Nergården Jortveit

Fagpressefolk: Han styrer Nordens største båtmedier

Ole Henrik Nissen-Lie er publisher for både Båtmagasinet og SEILmagasinet. Gjennom Norsk Maritimt Forlag AS driver han en av Nordens sterkeste nisjeutgivelser, midt i overgangen fra papir til digitalt.

Publisert 06.02.2026 - 08:40 Sist oppdatert 06.02.2026 - 09:12

Med både papir, nett, podkast og video i verktøykassa styrer han i et mediemarked der lojalitet, fagkunnskap og nye inntektsmodeller er avgjørende.

Målgruppe: Båtinteresserte i Skandinavia
Eier/utgiver: Norsk Maritimt Forlag AS
Grunnlagt: 1994
Distribuert opplag: 17 094
Utgivelser: 15 i året
Nett: 5 millioner sidevisninger
Sosiale medier: Facebook, Instagram, YouTube
Nyhetsbrev: 3 ganger i uka, 30 000 mottakere
Ansatte: 9

Fortell kort om forlagets tilblivelse og utvikling?

Norsk Maritimt Forlag er i dag Nordens ledende utgiver av båtstoff. Vi gir ut Båtmagasinet og SEILmagasinet, som drives etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Forlaget er en privateid familiebedrift.

Magasinene selges i løssalg i Norge og Sverige. SEILmagasinet retter seg mot seilere og samarbeider med 20 seilforeninger langs kysten. Båtmagasinet henvender seg mest til motorbåtfolk, som i stor grad er abonnenter.

Hvilke saker skaper mest engasjement?

Som i andre medier gir dramatikk og konflikter ofte stort engasjement på nett. Men abonnentene vil først og fremst ha nyttig og fordypende stoff. Tester, gjør-det-selv-artikler, turtips, reportasjer og råd om sjømannskap er typiske plussaker hos oss.

Mer tabloide enkeltsaker er viktige for å få folk til å prøve månedsabonnement.

Hvilken forretningsmodell har dere?

Vi ligner avisene: Inntektene kommer hovedsakelig fra opplag og annonser. Vi har satset digitalt i mange år, og er på sosiale medier og i egne apper. I appene ligger alle utgaver siden 2006 søkbare.

Nettsidene publiserer daglige nyheter og fagartikler bak betaling. I 2023 fikk vi hederlig omtale fra Fagpressen for en testguide med 2000 båter. Vi lager også nett-tv og podkast.

Inntektene er omtrent 50/50 annonser og opplag. De siste årene har vi ligget rundt 20 millioner kroner i omsetning, men hadde en liten nedgang i fjor etter at et samarbeid med VG og en avtale med en forening ble avsluttet.

Hva tenker dere om overgangen fra papir til digital?

Vi startet nettsatsing allerede rundt 2005. Digitale abonnement kom for ti år siden, og vokser. Likevel kommer rundt 60 prosent av annonseinntektene fortsatt fra papir. 75 prosent av abonnementsinntektene er kombinasjonsabonnement (print + nett).

Jeg ser ingen motsetning mellom papir og nett. Det handler om godt innhold i riktige kanaler. I dag når vi flere digitalt enn på papir.

Utfordringen er at annonsører flytter penger til egne kanaler og sosiale medier, samtidig som folk har mindre tid til fordypning. Derfor tester vi nye formater som podkast, video, sponsorater, native og affiliate-lenker. Det vil si artikler med lenker til nettbutikker, der butikken gir en provisjon ved kjøp generert av lesere fra din nettside. VG oppgir at de har 130 millioner kroner i inntekter fra dette nå.

Hva med KI – hvordan bruker dere det?

Jeg bruker KI til å rydde i pressemeldinger og oversette tekster. I redaksjonen brukes det også til illustrasjoner, presentasjoner, sammendrag og tabeller. Jeg bruker ChatGPT og vil lære mer om Google Gemini. Vi bruker også KI i programmering.

Hva er den viktigste kampen fagpressen står i nå?

Jeg er redd stabile printopplag har gjort at noen har utsatt digital omstilling. Samtidig gjør ny postlov distribusjon vanskeligere. Det blir viktig å utvikle gode digitale tilbud med verdi for medlemmene.

Samtidig er det positivt at fagpressen får økt anerkjennelse i medie-Norge.

Hva er den største misforståelsen om fagpressen?

Mange vet ikke hvor ofte dagspressen henter saker fra fagpressen. Kvaliteten på journalistikken har økt mye.

Har redaktørrollen blitt satt på prøve?

Ja. Mange kjenner ikke til presseetikken og vil ha saker endret eller fjernet. Vi har også opplevd annonseboikott fra produsenter som får kritikk i tester.

Du sitter i styret i Fagpressen. Hvordan har utviklingen vært?

Fagpressen er blitt mer profesjonell. Journalistikken er styrket, og posisjonen i politiske miljøer er bedre.

Hva bør styret tenke mer på fremover?

Mange fagmedier er små. Fagpressen kan bidra med felles infrastruktur for publisering, innlogging, abonnement og annonser. En felles annonsekanal kunne gitt mer inntekter også til små medier.

Hva bør man tenke mindre på?

Administrasjonen i Fagpressen gjør mye bra allerede, blant annet politisk arbeid og kompetanseheving. Det er ikke lett å peke på noe som bør nedprioriteres.

Styrker, svakheter, muligheter og trusler?

Styrken er troverdighet og fagkunnskap. Vi kan gå dypere enn dagspressen. Finansiering via organisasjoner gir stabilitet, men kan bli en trussel hvis uavhengigheten svekkes.

En svakhet er at noen lener seg for mye på papir og gjør for lite digitalt.

Hva blir den største endringen i journalistikken de neste fem årene?

Jeg tror vi vil se mer dybdejournalistikk også i fagpressen, og mer nyhetsbrev, podkast og nett-tv. Bekymringen er en utvikling som i USA, med svekket lokaljournalistikk og mer polarisert medievirkelighet.

Hvis du var medieminister i én måned?

Jeg ville sett på hvordan mer av annonsepengene som går til globale teknologigiganter kunne blitt igjen i Norge. Og hvordan vi får mer journalistikk igjen for midlene som går til NRK.

Hvem inspirerer deg?

Jeg har vært imponert over utviklingen i Schibsted. Kjell Aamot var tidlig ute digitalt. Også miljøet rundt oppstarten av Nettavisen var inspirerende, og Fagpressens tidligere styreleder, Erik Nord, var en mentor for meg.

Hvem i fagpressen har imponert deg nylig?

Utdanningsnytt, som vant dataSKUP-pris, viser hva som er mulig.

Hvordan kan fagpressen bli mer synlig?

Vi må bli flinkere til å tipse breddemediene om saker, samarbeide mer og delta i debatter.

Én digital satsing som fungerte – og én som ikke gjorde det?

Digitale abonnement har vært svært vellykket. Nett-tv har foreløpig vært mindre lønnsomt.

Har dere hatt saker som førte til endring?

Ja. Vi har dokumentert at mange drukningsulykker skjer i havn, og at nødstiger ofte ikke fungerer. Nå rettes mer sikkerhetsarbeid mot havneområder.

Hva skiller små nisjemedier fra større?

De store har større bredde i kompetanse.

Hva har overrasket deg mest som redaktør?

Hvor høy kompetanse leserne har. De aksepterer ikke overfladisk stoff. Avstanden til både lesere og annonsører er også mye kortere enn i store mediehus.

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.

Tidligere i #fagpressefolk

Nanna Baldersheim i Mentalt Perspektiv: En redaktør, ett magasin og et annet blikk å psykisk helse

Emil André Erstad i Panorama Nyheter: Verdensorden i oppløsning: – Vi skal ikke dømme – vi skal beskrive

Eva Ler Nilsen leder Norges største fagmedium: - Vi tester KI, men alt skal kontrolleres

Brand Barstein i Kontekst: - Nyhetsbrev er viktigere enn sosiale medier

Nina Schmidt i Advokatbladet om taushetsplikt og kildevern – demokratiets stille bærebjelker

Knut Randem i Bobilverden.no: Nisjen som ble et fellesskap

Marte Spurkland i H magasin: - Vi går inn i mørket med hodelykt

Fredrik Olim i Gamer.no: – Ingen KI kan erstatte oss

Sesselja Bigseth i Bedre Gardsdrift: –En god pausevenn i fjøskontoret

Stian Eisenträger i Sykepleien: - Tiden for lefsete blader er forbi