#fagpressefolk Brand Barstein:
— Nyhetsbrev er viktigere enn sosiale medier

📌 Fakta om fagmediet Kontekst

Målgruppe: Alle som skaper noe
Eiere/utgivere: Creo – Forbundet for kunst og kultur
Grunnlagt i: 2021 
Hvilke sosiale medier? Facebook og Instagram. 
Podkast? Ja, Kontekst-podkasten (nå: musikkpodkasten Popkammeret)
Nyhetsbrev? Ja, hver torsdag. Går kjempebra. 
Hvor mange ansatte? To årsverk fordelt på tre ansatte.

Fortell kort om Kontekst tilblivelse?

  — Kontekst.no ble lansert i 2021 som en etterfølger til Musikkultur – som var et fysisk magasin (og nettside) som opphørte i 2020. 

Hvilke temaer og saker skaper mest engasjement blant leserne?

— Portrettintervjuer går godt. Vi hadde for et par år siden et portrett av stemmen til Lise Davidsen som ble det årets mest leste sak.

Vår psykologspaltist Jo Fougner Skaansar er også jevnt godt lest. Det hjelper å skrive om universelle temaer selv om man retter seg mot et nisjepublikum.

Også større samlesaker om kulturpolitikk, spesielt rundt stortings- og kommunevalg er populært. 

Hvilken forretningsmodell har Kontekst?

—  Vi er gratis og åpne for alle, så modellen går ut på å gjøre publikum mer bevisst på skapende kunstneres virke og utfordringer.

 Hva fokuserer dere på fremover?

 — Kulturpolitikk. Det er helt bananas hvor mye mas som må til for å få gjennomført noe som helst. Bare se på Nationaltheateret som har forfalt i årevis og ørten millioner har blitt brukt på utredning av skader og rehabilitering. Og så kommer det en løsning som ingen egentlig er helt fornøyde med. De snakket om det på Stortinget senest denne uken. Jeg gremmes til stadighet over at alt treneres og at det hele tiden må forsvares å bruke penger på kultur – selv nasjonale signalbygg. 

 I Journalisten sa du «Kontekst ble etablert som et heldigitalt, åpent tidsskrift som erstattet det fysiske medlemsbladet til Creo. Det har så klart vært vanskeligheter (noe annet ville vært rart), men omleggingen var høyst nødvendig for å ivareta en viss relevans – og har alt i alt vært en suksess. Spør meg hvordan, og du skal få svar!» 

Jeg spør, hva var vanskelig?

— Jeg begynte i jobben først etter at det fysiske magasinet var nedlagt. Min første oppgave var en massiv ryddejobb i alt det digitale, og å legge om til et nytt publiseringssystem osv. Det var som å gå i en mørk, støvete tunell hvor det til stadighet raste ting ned fra taket.

 Og så er ikke Creo et mediehus, så jeg måtte forsvare viktigheten av en uavhengig redaksjon som følger Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten. Det var ikke alle i ledelsen den gang som helt skjønte forskjellen på å ha en reklameside for Creo og å ha en redaksjon som drives journalistikk. 

Heldigvis skjønner de det nå.

 Hvorfor var omleggingen nødvendig?

— Fordi print er helt vanvittig dyrt, og de fleste av våre lesere er digitalt kompetente og ønsket en bedre nettside.

 Og hvordan ble det en suksess?

 — Ved å holde oss til fire dekningsområder: Musikk, scenekunst, kulturpolitikk og kunstutdanning, og skrive spesifikt for publikummet innen disse segmentene.

 —Ved å skrive tydeligere for nett: Kortere setninger. Flere linjeskift. En mer behagelig leseropplevelse rent estetisk. Bildevalg og illustrasjoner.

 Hvordan beholde medlemsfordelen på nett? 

 —Dette er noe vi snakker en del om, og som sikkert kommer til å komme opp på Creos landsmøte i november. Akkurat nå skriver vi for kunstnere og ringene rundt, men alle har mulighet til å lese.

Hva tenker du innlogging versus åpent nettsted?

—Vi er åpne for alle og er veldig glade for det. Det er nok «knot» med cookies og pop-ups og annet forstyrrende om man skal klikke seg gjennom innlogging også.

Du har uttalt at det ikke er noen grunn til å beholde papirutgaver i fagpressen. Men undersøkelser viser at mange ønsker «å få bladet sitt» i postkassen. Hva tenker du om det?

—At det ikke er et behov for papir i fagpressen, er en uttalelse med modifikasjoner. Vi får Psykologtidsskriftet og et par andre nisjeblader i postkassa vår hjemme, og de leses stort sett hver gang.

 Men det er en forskjell mellom tidsskrifter, altså mer forseggjorte, ofte kostbare og estetisk innbydende utgivelser, og typiske «blekker». Vi får mange av disse til kontoret, og blir ofte liggende i et hjørne ulest. Jeg tror mange av disse organisasjonene – og redaksjonene – vil få større gjennomslag med sakene sine med å droppe papirutgaven og heller satse digitalt. Eventuelt «uppe gamet litt» mtp papirkvalitet og artikkelprioriteringer. Et nisjeblad som Motor er ikke spesielt luksuriøst, men de har ganske flott infografikk. 

Jeg synes det er snålt å bruke ressurser i 2026 på å tegne spaltestreker.

Hva med KI - hva tenker du om det?

 —Jeg heier på KI som verktøy for journalister, men gremmes over KI som åndsverkstyveri for kunstnere.

 De største mulighetene for redaktørstyrte medier fremover?

—Den tilsynelatende utømmelige brønnen av kaos og faenskap som verden er i for tiden. Skulle vært det foruten naturligvis.

I tillegg til breddemedienes nyhetsavdelinger, mener jeg at dybdemediene er det viktigste segmentet i den norske mediefloraen akkurat nå. Breddemediene bruker fagmediene som kilder til mange av de viktigste folkeopplysningssakene. 

For å være en kilde til breddemediene må man også ha tillit, og det har dybdemediene. For å skape tillit må man ha gode journalister som ikke tar snarveier og gjør god research. For å ha gode journalister må man ha utgivere som betaler dem.

 Den største trussel eller utfordring? 

 —I tillegg til penger: At nettsidene har blitt myrdet av KI-tjenester innen 2030. Som også handler om penger.

 Fortelle om hvordan du jobber med nyhetsbrev?

 — Alle sakene våre sendes ut med nyhetsbrevet hver torsdag. Vi sparer som regel en større sak som kommer ut med nyhetsbrevet, og tester hele tiden hva slags emnelinjer som fungerer best.

 Nyhetsbrevet er vår viktigste utgivelse. De som leser saker fra nyhetsbrevet, leser mye lengre og mer av sakene enn de som kommer fra sosiale medier. 

Hvordan er forholdet til utgiver?

— Fint nå. Hans Ole Rian er forbundsleder og sannsynligvis den smarteste mannen i kultur-Norge. Den mannen har hjerne. 

Det er landsmøte i november, og det ryktes at rollen til Kontekst kan bli tatt opp der. Jeg håper ikke det skjer, all den tid og penger som har blitt brukt til å bygge opp Kontekst for kun få år siden. Nå trenger vi arbeidsro og fokus på hvordan vi best kan drive kulturjournalistikk, ikke OM vi skal det.

 Hvilke redaksjoner eller mediepersoner inspirerer deg mest – og hvorfor?

 — Alle stedene jeg har jobbet har vært inspirerende: Morgenbladet, Aftenposten, DN, Dagbladet, VG.

Jeg leser Morgenbladet fast. Håkon Gundersen har landets beste penn. 

Hvem i fagpressen ville du helst tatt en fredagspils med – og hva ville dere snakket om?

— Noen som i tillegg til medier, musikk og misantropi også liker å snakke om langrenn, basket, Saabye, NRK-ankere og Aasmund Brynhildsens «Til forsvar for mennesket». Og som ikke nevner KI eller sosiale medier med et ord.

 Hvis du skulle gitt ett råd til unge journalister som vil jobbe i fagpressen – hva ville det vært?

 Jeg tror jeg heller ville hørt hvilket råd den unge journalisten kunne gitt meg.

----

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.

Tidligere i #fagpressefolk

Nina Schmidt i Advokatbladet om taushetsplikt og kildevern – demokratiets stille bærebjelker

Knut Randem i Bobilverden.no: Nisjen som ble et fellesskap

Marte Spurkland i H magasin: - Vi går inn i mørket med hodelykt

Fredrik Olim i Gamer.no: – Ingen KI kan erstatte oss

Sesselja Bigseth i Bedre Gardsdrift: ­–En god pausevenn i fjøskontoret

Stian Eisenträger i Sykepleien: - Tiden for lefsete blader er forbi

Britt Sofie Hestvik i Kommunal Rapport: Nyvalgt leder i Redaktørforeningen: – Vi trenger modige redaktører som kjenner prinsippene og ser mulighetene

John Strupstad i Fysioterapeuten: – Små redaksjoner, men store historier

Kjersti Skar Staarvik i Ren Mat: Folk liker folk – Kjersti Skar Staarvik om journalistikkens fremtid

Alf Bergin i Grav24: Også døden trenger redaktørplakat

Torill Henriksen i Medier24 med ett klart KI-råd: Finn en trønder

Erlend Arnesen i Forsvarets Forum: - Jeg er en tøysekopp med dybde

Veslemøy Østrem i Altinget: - Vi må snakke høyere om hva som skiller oss fra all annen informasjonsstøy

Aksel Kjær Vidnes i Forskning.no : Fra nyhetsbrev til KI: Slik tenker forskning.no om fremtiden

Rebekka Johannessen Litland i FriFagbevegelse: Fra null til millioner: Slik får Rebekka unge til å bry seg om jobb

Danby Choi i Subjekt: - Jeg elsker mediebransjen og kommer til å plage folk og kollegaer i mange tiår fremover

Kaja Mejlbo i Utdanningsnytt om digital omstilling og samfunnsoppdrag