Nyvalgt leder i Redaktørforeningen er ukas gjest i #fagpressefolk: – Vi trenger modige redaktører som kjenner prinsippene og ser mulighetene

Britt Sofie Hestvik, redaktør i Kommunal Rapport og ny konstituert styreleder i Norsk Redaktørforening, er gjest i ukens Fagpresseprat. 

📌 Fakta om fagmediet 

Målgruppe: Politikere og administrative ledere i kommunal og fylkeskommunal sektor, inkludert kommunale bedrifter over hele landet, samt relevant opinion
Eier/utgiver: KS
Grunnlagt: 1987
Opplag: 5.000 (papir/e-avis)
På nett siden: 1994 – året før Brønnøysunds Avis ble første dagsavis på nett. Den gang la student Johanne i Bergen ut saker fra papiravisa – når hun fikk beskjed, og hadde tid!
Lesere på nett: 38.472 (denne uken)
Sosiale medier: Facebook og LinkedIn

Gratulerer med vervet som ny konstituert styreleder i Norsk Redaktørforening! Hva ser du som de viktigste oppgavene for deg og styret framover? 

– Arbeidet for å sikre redaktørens uavhengighet har vært en rød tråd i NRs historie. Det viktigste har hele veien vært å bidra til at redaktørene kan ta frie, uavhengige og kompetente valg. Framover vil vi arbeide aktivt for grunnlovfesting av redaksjonell frihet. En samlet norsk presse stiller seg nå bak dette.

Hvilke er de største mulighetene for redaktørstyrte medier framover? 

– Mulighetene ligger i samfunnsoppdraget. Å sette dagsordenen med sannhetssøkende journalistikk, avdekke kritikkverdige forhold, analysere utviklingen og vise mulige løsninger. Dette er avgjørende i kampen mot falske nyheter.

Og hva er den største trusselen eller utfordringen? 

– Økonomi, oppdatert kompetanse og kampen om folks tid er sentrale utfordringer.

Hvordan bør redaktørrollen utvikle seg i fagpressen de neste årene? 

– Vi trenger modige, kompetente redaktører som kjenner prinsippene – og ser mulighetene, i fagpressen som ellers.

Hva skaper mest engasjement blant leserne i Kommunal Rapport?

 – Våre målinger viser tydelig at økonomisaker og konfliktsaker vekker størst interesse – som når kommunedirektører må gå, eller hvem som søker ledige toppjobber i Kommune-Norge.

Hva er den redaksjonelle strategien framover?

 – Å sette dagsordenen og vise sammenhenger. Vi vil nå enda flere, ikke minst flere folkevalgte, med journalistikken vår, gjennom ulike kanaler; Vi har kommunal-rapport.no, ukeavisa Kommunal Rapport som e-avis og i papirformat, den ukentlige podkasten Kontrollutvalget, daglige nyhetsbrev og fire forskjellige nyhetsbrev med frekvens én gang i uka. I tillegg kommer Kommunebarometeret og Leverandørdatabasen, som ikke minst er gode kilder for journalistikk i tillegg til at de har en betydelig egenverdi som abonnementsprodukter.

Siden vi har hørt flere innlegg om KI på Redaktørforeningens høstmøte – hvordan tenker du om overgangen fra digital - til KI? 

– Jeg mener det er god grunn til å bruke KI også i journalistikken. Det kan gi muligheter til å avdekke og formidle forhold vi ellers ikke kunne klart. Vi har hatt kurs i KI med flere samlinger for alle ansatte i Kommunal Rapport for å oppnå hensiktsmessig bruk av nye muligheter. Effektivisering er også et poeng der det passer – vi bruker daglig KI til blant annet kortversjoner.

Er du optimist eller pessimist når det gjelder hvordan KI vil påvirke journalistikken?

 – Jeg er optimist. Her må vi journalister og redaktører ta grep for å sikre en god utvikling.

Hvordan er forholdet til utgiver KS? 

– Profesjonelt og godt.

Hvordan er det å dekke sin egen eier? 

– Det har redaksjonen et profesjonelt forhold til, slik også eier har. Vi har i formålet et punkt som sier at Kommunal Rapport skal bidra til at KS’ medlemmer (kommuner, fylkeskommuner og bedrifter) kan kontrollere og påvirke organisasjonens arbeid på informert grunnlag.

Hva blir den største endringen i norsk journalistikk de neste fem årene? 

– Jeg tror vi vil se endringer både i innhold og formidling. Jeg håper vi enda mer effektivt kan sammenstille store datamengder, som vi har i Kommune-Norge, og kunne vise  vesentlige sammenhenger og utviklingstrekk. Måten vi når brukerne våre på tenker jeg skal utvikle seg betydelig de neste fem årene. Vi rigger oss blant annet for å bli bedre på lyd og levende bilder.

Hva gjør deg mest optimistisk på vegne av fagpressen akkurat nå? 

– Det er inspirerende å se hvordan Utdanningsnytt har samarbeidet med E24 og avdekket pengestrømmer i private barnehager. Og det er flere prosjekter på gang der faglig sterke redaksjoner utfyller hverandre og skaper noe større sammen. Slik kan fagpressen bidra til å belyse områder som ligger i skyggen, men bør fram i lyset.

Bedre rekkevidde kan også være en positiv konsekvens av samarbeid på tvers av fagpressemedier, som har sine nisjer og målgrupper.

Hva skal til for at flere unge leser fagmedier? 

– Unge, som andre, må kunne identifisere seg både med innholdet og hvordan det formidles.

Hvis du fikk være medieminister i én måned – hva ville du gjort først? 

– De viktigste sakene nå er nullmoms og etter hvert lovfesting av redaksjonell frihet. Jeg ville straks brukt mulighetene en kulturminister har til å sikre at Medie-Norge kan drive innovasjon og utvikle seg. Og mer langsiktig: forankre lovfesting av redaksjonell frihet – slik planen er.

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk utover høsten – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.

Tidligere i serien #fagpressefolk

John Strupstad i Fysioterapeuten: a<– Små redaksjoner, men store historier

Kkjersti Skar Staarvik i Ren Mat: Folk liker folk – Kjersti Skar Staarvik om journalistikkens fremtid

Alf Bergin i Grav24: Også døden trenger redaktørplakat

Torill Henriksen i Medier24 med ett klart KI-råd: Finn en trønder

Erlend Arnesen i Forsvarets Forum: - Jeg er en tøysekopp med dybde

Veslemøy Østrem i Altinget: - Vi må snakke høyere om hva som skiller oss fra all annen informasjonsstøy

Aksel Kjær Vidnes i Forskning.no : Fra nyhetsbrev til KI: Slik tenker forskning.no om fremtiden

Rebekka Johannessen Litland i FriFagbevegelse: Fra null til millioner: Slik får Rebekka unge til å bry seg om jobb

Danby Choi i Subjekt: - Jeg elsker mediebransjen og kommer til å plage folk og kollegaer i mange tiår fremover

Kaja Mejlbo i Utdanningsnytt om digital omtilling og samfunnsoppdrag