#fagpressefolk Nina i Advokatbladet om taushetsplikt og kildevern – demokratiets stille bærebjelker

Nina Schmidt, redaktør i Advokatbladet eder en liten redaksjon tett på makt, penger og konflikt. Møt henne i ukas #fagpressefolk, der hun også peker på likheter mellom advokater og journalister – to yrker diktatorer frykter mest.

📌 Fakta om fagmediet

Målgruppe: Advokatprofesjonen og justissektoren
Eiere/utgivere: Advokatforeningen
Grunnlagt: 1921
Opplag: Papir 11.164
Nett: 280.000 pr mnd.
Sosiale medier: Facebook og LinkedIn
Podkast: Nei
Nyhetsbrev: Hver fredag
Antall ansatte: 3 

Fortell om hvordan dere jobber i Advokatbladet?

– Vi lager seks papirmagasiner i året og publiserer rundt tre nettsaker daglig. Vi jobber bevisst med å skille papir og nett, og har en «papir først»-tankegang der innholdet i magasinet ikke er gjenbruk fra nett.

Hvilke temaer og saker skaper mest engasjement blant leserne?

– Arv er godt stoff. Årets mest leste nettsak var en artikkel om en dom i Høyesterett om gammel og ny arvelov. Den nye sier at om du vil at en gave skal trekkes fra arven den dagen du dør, så må arvingen få beskjed samtidig med at gaven gis. I denne saken hadde en far gitt store pengegaver til tre av barna, men ikke til den fjerde, som gikk til sak og vant frem.

Også utnevnelser av advokater og dommere, samt saker om inntekter, omsetning og spesielt dyktige folk skaper stort engasjement.

Hvilke forretningsmodeller har dere?

– Vi er finansiert av kontingent fra Advokatforeningens medlemmer, men har også et nokså stort annonsesalg, vi har blant annet en egen stillingsplattform. Jeg ser det som et godt tegn at seriøse aktører ønsker å bruke penger på våre produkter.

Hva tenker dere om utvikling?

– Vi følger selvsagt nøye med på hvordan nett-trafikken øker på Fagpressens topplister. En fortsatt økning her er et mål. Jeg ønsker også å beholde frekvensen med seks årlige papirutgaver. Jeg elsker nett, men også papir; man leser et magasin på en helt annen måte enn en nettsak. Papiret binder fortsatt leserne våre sammen og bygger identitet, tror jeg.

Er det aktuelt å gå fra gratis innhold på nett til å ta betalt for innhold på nett/abo-løsninger?

– Det er ikke noe vi vurderer nå, det vil jo føre til et fall i nett-trafikken og dermed færre visninger på annonsene.

Og hva med KI - hva tenker du om det? Hvordan vil AI påvirke dere tror du? Hvordan brukere du KI i dag?

 – Jeg bruker KI hver dag til enkle ting som oversettelser, transkribering, oppsummeringer og også litt til idéhjelp. KI er et genialt verktøy som gjør det veldig mye enklere å finne kjernen i undersøkelser, rapporter, og så videre. Jeg er stum av beundring for hvordan for eksempel VG brukte KI til å gjennomgå tusenvis av dokumenter for å finne ut ting som har gått galt i norske adopsjonsprosesser. Slik bør KI brukes.

– Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å laste opp rettsavgjørelser for å finne sammenhenger. Det kunne gitt viktige innblikk i den dømmende virksomheten. NRK avslørte tidligere i år at kvinner for eksempel blir oftere trodd i retten, og får lavere straffer. Det ligger et hav av gode saker i domstolenes avgjørelser, som er umulige å sette i sammenheng uten KI.

– Ifølge SSB ble nesten 273.500 rettskraftige straffereaksjoner registrert i det norske rettsvesenet i 2024. Dette er jo enorme tall. Men KI-utviklere får ikke fri tilgang til dem på grunn av Datatilsynets bestemmelser om personvern, og Lovdatas databasevern. Advokatforeningen, tek-advokater, jusprofessorer og mange andre river seg i håret, fordi dommene jo kunne hatt så mange nyttige formål.

Hva er den største misforståelsen folk har om fagpressen?

– Kanskje at den er kjedelig og traust? Det er jo veldig langt fra sannheten. Jeg er imponert over hvor innovative mange fagpressemedier fremstår, og hvor mye godt stoff som lages i fagpressen.

Hva tror du blir den største endringen i norsk journalistikk de neste fem årene?

 – Jeg håper det vil være en dreining mot mer dybde og på å forklare sammenhenger. En debatt er hva NRK skal prioritere. Jeg gleder meg til å se om flyttingen til Ensjø også vil innebære endringer i tilbudet. I tiden vi lever i, med press mot demokratiet og redaktørstyrte medier, trenger vi et ikke-kommersielt journalistisk fyrtårn som befolkningen kan stole på og bli opplyste av, tror jeg. Det er veldig viktig at NRK ikke er lettvinte og ensidige i sin journalistikk. Jeg håper NRK vil styrke seg de neste fem årene.

Hva tror du skal til for at flere unge leser nyheter og/eller fagmedier?

– Vi må skrive om de unge i faget på en måte som de kjenner seg igjen i, synliggjøre dem i større grad, og skrive om ting de synes er viktige og gøy å lese om, for eksempel lønn og arbeidsvilkår, og hva som skal til for å gjøre karriere. Og så må vi vise frem unge folk som lykkes. Og ta tak i problemstillinger de er opptatt av som ikke er direkte faglige, men menneskelige; for eksempel kleskode, hvordan takle klienter i livskrise, hva gjør du når du blir overkjørt av en kollega, eller av en nedlatende dommer.

Hvilke redaksjoner eller mediepersoner inspirerer deg mest – og hvorfor?

– Min gamle arbeidsgiver VG er suverene på digital fortellerteknikk, og innovative i bruk av KI i journalistikken. I VG lærte jeg at middelmådighet er noe herk, man må alltid gjøre alt man kan for å være best.

Hvem i fagpressen ville du helst tatt en fredagspils med – og hva ville dere snakket om?

Hanne McBride i Medier24. Hun har hatt en spennende og veldig variert karriere så langt, og kan mye om mediemakt. Vil gjerne også høre litt om WatchMedia, som Medier24 nå er en del av.  Mitt inntrykk er at hun er en råkul dame. Og så var det jo hun som innførte sudoku til Norge.

Hvordan kan fagpressen være mer synlig i det brede mediebildet?

– Vi må skrive om temaer som vekker gjenklang utenfor vårt eget fagområde, og vinkle sakene våre bredere. Og inngå samarbeid, slik Utdanningsnytt gjorde med E24 om barnehagemilliardærene. Det var veldig spennende å høre om på Fagpressedagen, og et imponerende stykke journalistisk arbeid.

Hva bør folk flest forstå bedre om advokater – og om journalistikk?

– At advokater er sentrale i rettsstaten og demokratiet, og at du vil elske advokaters taushetsplikt den dagen du selv havner i en situasjon der du trenger en advokat. At de ikke bare er ute etter å mele sin egen kake. Om journalistikk; akkurat det samme, egentlig, bare bytt ut taushetsplikt med kildevern.

Advokater sitter tett på makt, penger og konflikt. Hva er det vanskeligste med å være redaktør for et medium som dekker en så mektig profesjon?

– At profesjonen er mektig, er sant, og noe av det som gjør jobben veldig interessant, fordi advokater har, og har alltid hatt stor innflytelse, både i politikken, i næringslivet og i samfunnet generelt. Jeg mener at forretningsadvokaters samfunnsverdi er kraftig underkommunisert i den offentlige debatten; de blir gjerne fremstilt som bare veldig grådige og veldig rike. Men det er klart at de har en kjempeviktig rolle, og bidrar til et stort sett ryddig og ansvarlig næringsliv.

– Også rettspolitisk er advokatprofesjonen sentral, fordi advokater er med på å utforme lovene samfunnet styres etter, og er voktere av rettsstaten som er så sentral for demokratiet. At advokater er uavhengige og selvstendige, er en bærebjelke i ethvert demokrati. Det første en diktator vil gå til angrep på, er jo journalister og advokater.

– Det vanskelige for vår lille redaksjon, er å klare å være aktuelle og relevante på et så stort fagfelt, og en så bred bransje. Frykten er å gå glipp av viktige saker, og det skjer jo, selvsagt, ettersom vi er så få i redaksjonen. Og fordi jeg ikke er jurist selv, så har jeg en liten iboende frykt inni meg for å misforstå jussen i saker.

– Så er det jo sant at mange advokater har en inntekt som folk flest bare kan drømme om. Det kan vi ikke unngå å skrive om. Høye inntekter bidrar til høye sakskostnader og folks manglende tilgang til domstolene, men henger også sammen med motivasjon og drivkraft, samt med faglig tyngde, omdømme og førsteklasses tjenester som er helt nødvendige for næringslivet. Det hender vi får litt tyn fra advokater som mener at vi kan overlate slike saker til finanspressen. Det er jeg uenig i.

Hvor går grensen mellom å være opptatt og brenne for et fag og profesjon – og å være en kritisk, uavhengig redaksjon?

– Det er klart det kan være vanskelig å få kritisk distanse til en bransje og et fag man brenner for. Så man må alltid være på vakt. Vi journalister må styre etter våre egne etiske regler og våre ryggmargsreflekser, slik at vi holder oss på riktig side av linja. Vi må ha god kunnskap om bransjen vi skriver om, og klokskap nok til å vite når det er riktig å forfølge en sak.

Hvis du skulle gitt ett råd til unge journalister som vil jobbe i fagpressen – hva ville det vært?

– Vær dritsulten på fagområdet du skal dekke, slik at du forstår hva som er poenget i en sak. Lær så mye som mulig om fagområdet. Og jobb med å finne det interessevekkende i saken, slik at du lærer deg å vinkle. Det hjelper ikke å publisere en sak hvis ingen gidder å lese den. Når fagområdet er tungt, må journalistikken være lett tilgjengelig.

----

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk utover høsten – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.

Tidligere i #fagpressefolk

Knut Randem i Bobilverden.no: Nisjen som ble et fellesskap

Marte Spurkland i H magasin: - Vi går inn i mørket med hodelykt

Fredrik Olim i Gamer.no: – Ingen KI kan erstatte oss

Sesselja Bigseth i Bedre Gardsdrift: ­–En god pausevenn i fjøskontoret

Stian Eisenträger i Sykepleien: - Tiden for lefsete blader er forbi

Britt Sofie Hestvik i Kommunal Rapport: Nyvalgt leder i Redaktørforeningen: – Vi trenger modige redaktører som kjenner prinsippene og ser mulighetene

John Strupstad i Fysioterapeuten: – Små redaksjoner, men store historier

Kjersti Skar Staarvik i Ren Mat: Folk liker folk – Kjersti Skar Staarvik om journalistikkens fremtid

Alf Bergin i Grav24: Også døden trenger redaktørplakat

Torill Henriksen i Medier24 med ett klart KI-råd: Finn en trønder

Erlend Arnesen i Forsvarets Forum: - Jeg er en tøysekopp med dybde

Veslemøy Østrem i Altinget: - Vi må snakke høyere om hva som skiller oss fra all annen informasjonsstøy

Aksel Kjær Vidnes i Forskning.no : Fra nyhetsbrev til KI: Slik tenker forskning.no om fremtiden

Rebekka Johannessen Litland i FriFagbevegelse: Fra null til millioner: Slik får Rebekka unge til å bry seg om jobb

Danby Choi i Subjekt: - Jeg elsker mediebransjen og kommer til å plage folk og kollegaer i mange tiår fremover

Kaja Mejlbo i Utdanningsnytt om digital omstilling og samfunnsoppdrag