Eva Ler Nilsen leder Norges største fagmedium:
– Vi tester KI, men alt skal kontrolleres

Fagbladet er en tungvekter i norsk medieverden. I #fagpressefolk forteller redaktøren hvordan de jobber for å være mer enn «et magasin med nettside», om overgangen fra papir til digitalt – og hvorfor tillit, kildekritikk og redaktørstyring blir enda viktigere når KI tar større plass.
Hun deler også Fagbladets retningslinjer for KI-bruk i redaksjonen.

Ingrid Nergården Jortveit Ingrid Nergården Jortveit

Publisert 16.01.2026 - 12:25 Sist oppdatert 16.01.2026 - 15:53

Redaktør Eva Ler Nilsen i Fagbladet.

📌 Fakta om fagmediet

Målgruppe: Medlemmer i Fagforbundet som jobber i over 200 ulike yrker, elever og studenter, politikere og byråkrater
Eiere/utgivere: Fagforbundet
Grunnlagt i: 2003, i sin nåværende form.
Opplag: 380.487 totalt på papir
Frekvens 6 utgaver i året
Nett: 7 millioner sidevisninger
Sosiale medier: Facebook, Instagram, TikTok og LinkedIn
Nyhetsbrev: 6 dager i uka, 230.000 mottakere: Vår viktigste trafikkdriver.
Ansatte:18

Eva sitter også i styret i Fagpressens Redaktørforum (FRF).

Fortell kort om Fagbladet? Hvem er dere?

— Vi er av de største fagbladene i landet – det absolutt største som skriver om arbeids- og samfunnsliv. Vi produserer også Posthornet – Norges eldste fagblad, som går til de medlemmene i Fagforbundet som jobber innenfor post og finans. Størst og eldst, altså.

Hvilke temaer og saker skaper mest engasjement blant leserne?

— Saker om rettigheter, lønn og politikk – og konsekvenser av politikk (inkludert fagforeningspolitikk).

Hvilken forretningsmodell har dere?

— Vi er nesten fullfinansiert av utgiver – som ønsker å utgi et fagblad med redaktørplakat og egen formålsparagraf.

I tillegg delfinansierer vi driften med annonsesalg (ca 10 prosent).

Vi er et medlemsblad, men er åpne for alle som vil abonnere på bladet.
Vi er gratis for alle på nett, og har ikke innlogging her. Hvis vi ender uten papirutgave, må vi ha ny strategi for å oppfylle formålet vårt.

Hva fokuserer dere på fremover?

— Vi reorganiserte redaksjonen i fjor; en dagsordengruppe og en yrkesfaggruppe. I tillegg har vi en ad hoc gravegruppe (nå med et spennende prosjekt vi har sendt inn til Skup).
Gruppene er plattformuavhengige, og journalistene produserer innhold til både nett og papir ut fra litt ulik strategi.
Vårt slagord for tiden er «Viktig og synlig».

Hva tenker dere om overgangen fra papir til digital? Hva slags strategi har dere?

— Vi har kuttet fra 10 til 6 årlige papirutgaver som er et bra nivå.

Vi har i flere år jobbet etter prinsippet «nett først» for de aller fleste sakene våre. Men noe papirinnhold må være eksklusivt – vi er tross alt en medlemsfordel.

Hva må dere gjøre digitalt for ikke å bli “et magasin med nettside”?

— Å få leserne over fra papir til nett er en veldig vanskelig øvelse, men vi forsøker hele tiden å få nett og papir til å spille godt sammen ved at vi utnytter deres egenart.

— Vi er ikke et «magasin med nettside» i dag. Fagbladet.no er en egen merkevare med mye mer og bredere journalistikk enn Fagbladet på papir. Her kan du holde deg oppdatert til enhver tid.
Vi har den siste tiden også innført mye nytt innhold på nett, slik at vi er mer enn et rent nyhetssted. Vi jobber godt med ekstra fin og spennende nettpresentasjon av prioriterte saker, og vi tilbyr også leserne litt ikke-redaksjonelt stoff som quiz, spill, tegneserier og andre overraskelser (saker du ikke trodde at du skulle finne hos oss).

Hva tror du om papir fremover?

— Det går en grense for hvor få papirutgaver det kan utgis for å være en synlig og en viktig kanal. Samtidig tror jeg papirutgavene har en viktig plass fordi det er så treffsikkert, og fordi leserne er i et annet modus når de leser på papir kontra nett. Vi trenger begge deler.

— Bladet er også viktig i den forstand at det ligger på pauserom på mange arbeidsplasser, og på den måten kan vi være en felles referanse.

Og bruken av KI - hva tenker du om det?

— Vi har utarbeidet retningslinjer for bruk av KI i redaksjonen.
Kort oppsummert har vi tillatt KI-bruk til reseach, drodling av ideer og titler, til å lage sammendrag av saker og faktabokser.
Vi tester hele tiden ulik bruk (som lyd). All bruk er underlagt samme strenge kontroll som i all annen journalistikk, og vi deler ikke upublisert materiale med KI-tjenester. Bruken av KI skal godkjennes av redaksjonsledelsen, og den skal merkes.

Her er Fagbladets retningslinjer for KI-bruk.

— Det er utfordrende at KI «fratar» kildene/mediene trafikk på nett. Jf. KI-genererte oppsummeringer i ulike søkefunksjoner. Jeg er redd for at de blå lenkene til primærkildene med tiden kan forsvinne. KI kan som vi vet også bidra til mye desinformasjon og falske nyheter. Kildekritikk blir viktigere og viktigere.

Hvilke er de største mulighetene for redaktørstyrte medier fremover?

— Vi er svært viktige i et komplisert og fragmentert informasjonssamfunn. Tillit og troverdighet – som kjennetegner de redaktørstyrte mediene – er avgjørende. Vi er sannhetssøkende, kildekritiske og faktabaserte. På den måten bidrar vi til at folk kan treffe velinformerte valg og ta stilling ut fra objektivt presenterte nyheter.

Hva er den største misforståelsen folk har om fagpressen? – og om Fagbladet?

— At det vi publiserer har Fagforbundet som avsender/at utgiver styrer redaksjonelle prioriteringer. Ikke alle våre lesere vet hva redaktørplakaten er og hvordan vi styrer vår redaksjonelle virksomhet. En annen misforståelse er at vi «sitter på fanget til kildene». Vi har en formålsparagraf forankret i utgivers grunnsyn, men vi har ikke en agenda.

Hva tror du blir den største endringen i norsk journalistikk de neste fem årene?

— KI og personifisering - at alt skreddersys mot den enkelte mediekonsument. Vi trenger bredde i saker og vinkler for å skape fellesskapsforståelse, innsikt og sunn faktabasert samfunnsdebatt.

Hvordan er forholdet til utgiver?

— Forholdet til utgiver er bra. Utgiver har et helt annet hovedformål enn å være medieeier, noe som betyr at vi må snakke sammen som utgiver og redaktør med jevne mellomrom, slik at utgiver er godt informert om vår strategi innenfor rammene av redaksjonell uavhengighet. Jeg liker at utgiver har et aktivt forhold til Fagbladet, og at de har mange meninger om jobben vi gjør. Vi får ros, og vi får også ris. Sånn skal det være. Det er trygt så lenge rolleforståelsen er god, og det er stor takhøyde og frihet.

Hvis du fikk være medieminister i én måned – hva ville du gjort først?

— Sørge for gode vilkår og rammer for alle redaktørstyrte medier (bredde og dybde) på alle plattformer. Jeg ville også i samarbeid med kunnskapsministeren innført kildekritikk som ett av de viktigste fagene i skolen.

Hvordan kan fagpressen være mer synlig i det brede mediebildet?

— Vi må fortsette å rope høyt om det gode arbeidet vi gjør. Vi må sende saker til NTB, Sol og andre som kan bidra til synlighet og spredning av journalistikken vår. Blir vi spurt om samarbeid eller å stille opp i debatter, på konferanser eller lignende – gjør det!

— Til fagpresse-kollegene: Engasjer deg i fellesskapet, kom på møter, kurs og seminarer. Selv om mange av oss også konkurrerer – la oss finne felles interesser, samarbeide og dele erfaringer som andre kan ha glede og nytte av.

----

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.

Tidligere i #fagpressefolk

Brand Barstein i Kontekst: - Nyhetsbrev er viktigere enn sosiale medier

Nina Schmidt i Advokatbladet om taushetsplikt og kildevern – demokratiets stille bærebjelker

Knut Randem i Bobilverden.no: Nisjen som ble et fellesskap

Marte Spurkland i H magasin: - Vi går inn i mørket med hodelykt

Fredrik Olim i Gamer.no: – Ingen KI kan erstatte oss

Sesselja Bigseth i Bedre Gardsdrift: –En god pausevenn i fjøskontoret

Stian Eisenträger i Sykepleien: - Tiden for lefsete blader er forbi

Britt Sofie Hestvik i Kommunal Rapport: Nyvalgt leder i Redaktørforeningen: – Vi trenger modige redaktører som kjenner prinsippene og ser mulighetene

John Strupstad i Fysioterapeuten: – Små redaksjoner, men store historier