Verdensorden i oppløsning: – Vi skal ikke dømme – vi skal beskrive

📌 Fakta om fagmediet

Målgruppe: Internasjonalt orienterte mennesker i NorgeEiere/utgivere: Norad, underlagt Utenriksdepartementet, men med full redaksjonell frihet etter Redaktørplakaten.
Grunnlagt: 1998
Opplag: 16.000 på papir
Nett: 1,8 millioner sidevisninger i 2025 – vi sikter enda høyere i år.
Sosiale medier: Facebook, Instagram og LinkedIn.
Podkast: Kommer i løpet av våren – bak kulissene i det som skjer med verden
Nyhetsbrev: Et daglig nyhetsbrev er vår viktigste kanal – forstå verden før lunsj. Planlegger et ukentlig nyhetsbrev fra februar.
Ansatte: 7

Fortell kort om Panorama Nyheter: Hvem er dere?

 – Vi er en liten redaksjon med et stort utsyn: nyheter, analyse og innsikt om verden, med særlig vekt på steder og mennesker som ofte faller utenfor norske dagsordener.

 Hva er vanskeligst med å bevare tillit når stoffområdet er politisk ladet? Hvordan dekke konflikt uten å bli tatt til inntekt for en side?

– Her handler det om å rapportere om det som skjer, ikke om det vi mener burde ha skjedd.

Vi må rapportere om det som skjer mest mulig objektivt og uten mange adjektiv. Vi skal være best på å gi innsikt i hva som foregår, ikke dømme eller karakterisere den ene eller andre veien. 

Det handler det om å ha kildetilfang på alle sider av det politiske spektrumet. Det jobber vi mye med, siden våre områder har så stor politisk sprengkraft om dagen. 

 Når verdensbildet er kaotisk – hvordan skiller du mellom viktig og bare høyt?

 – Det er kontinuerlig diskusjon på morgenmøtene våre. Vi har få ressurser og må prioritere beinhardt. Men et viktig spørsmål å stille er: Hvilke konsekvenser har denne nyheten for hvor mange? 

Hvilke verdenshendelser undervurderer norske medier nå?

– Det er mye snakk om Grønland og Venezuela, men skiftet i verdensorden har langt større konsekvenser i Midtøsten, Afrika og store deler av Asia. Jeg tror ikke vi har forstått en brøkdel av konsekvensene fra Trump og teselskapenes rasering av verdensordenen enda.

Hva gjør krigene med norsk offentlighet?

– Det er positivt at nordmenn endelig diskuterer verden igjen. Det merker også vi på lesertallene våre, og på tilbakemeldingene vi får. 

 Mange føler nok at de må «velge side» før de rekker å sette seg inn i fakta – det er en dårlig kombinasjon for en opplyst samtale. Derfor skal aktører som Panorama bidra til dypere innsikt om hva som egentlig foregår i kulissene. 

 Geopolitikk som hverdagsstoff – største medieutfordring?

 – Vår største utfordring i Panorama er å dekke det som skjer med merverdi. Vi vinner ofte ikke mot NRK, VG og Aftenposten på fellesstoff, men vi kan vinne på å gi enda dypere innsikt og unike blikk fra vårt store kildenettverk. Den største utfordringen er derfor å prioritere bort gode saker – hver eneste dag.

Hvor går grensa for å publisere før alt er 100% verifisert?

– Den terskelen skal være høy fordi vi forvalter en tillit som lett kan brytes ned. Vi publiserer når vi vet nok til å gi et rettferdig bilde og samtidig kan være åpne om usikkerheten. Hvis usikkerhet om verifisering kan endre hele forståelsen av saken, venter vi eller bestemmer oss for å ikke publisere. 

Hvilken forretningsmodell har dere? Hva bekymrer deg med den fremover?

– Vi er offentlig finansiert for å fylle et hull i mediemangfoldet, og det gir oss mulighet til å gjøre tidkrevende, internasjonal journalistikk som ellers ville vært vanskelig.

Samtidig er vi sårbare for kutt og politiske stemningsskifter, men vi jobber for å bli enda mer robuste.

Hva tror du om papir fremover?

– Ingen bør gifte seg med en distribusjonskanal for journalistikken. Spørsmålet er hele tiden hvor man når brukerne sine best. Den dagen svaret er at du når langt flere brukere bedre med video og nyhetsbrev, bør det få konsekvenser for prioriteringen.

Innlogging og kunnskap om brukerne? Personifisering?

– Nettinnholdet er åpent, fordi offentlig finansiert journalistikk bør være tilgjengelig og gi innsikt til flest mulig. Vi vurderer lett innlogging på gamle saker for nyhetsbrevabonnentene våre, for å bli enda bedre kjent med de som leser oss fast, men vil ikke låse inne stoffet bak betalingsmur.

Hva tenker du om KI – og hvordan bruker du det i dag?

– KI er et kraftig verktøy for rutineoppgaver, oversikt, sortering og idéarbeid, men det kan aldri erstatte det viktigste i journalistikken: Menneskelig kildearbeid, vurderingsevne og etikk. 

Mange av de beste nyhetene og graveprosjektene kommer av godt gammeldags kildearbeid og naturlig intelligens.

Hva må fagjournalistikk gi leseren for å føles nyttig?

– Innsikt og forklaring, ikke bare referater. Jobben er ikke å si at noen sier at det regner, mens noen andre sier at det ikke regner. Vi skal se ut av vinduet og beskrive det vi ser. Jeg har ståltro på den metoden. 

Folk vil ha nyheter de kan stole på, tekst skrevet av folk med fagkunnskap og tyngde.

Hvis leseren ikke lærer noe nytt eller ser verden litt annerledes etter å ha lest oss, har vi ikke gjort jobben skikkelig.

Fagpressens største mulighet de neste fem årene?

Folks behov for etterprøvbare nyheter, mer innsikt og dypere forståelse vil øke, ettersom tek-gigantene prioriterer svart-hvitt-algoritmer og et stadig kortere oppmerksomhetsvindu. Motreaksjonen ser vi for eksempel i bokbransjen, hvor 2025 ble et år med sterk vekst der

Største endring i norsk journalistikk de neste fem årene? 

– Kampen om tillit har blitt mer brutal. De ikke-redaktørstyrte mediene har tatt over mye av oppmerksomheten til leserne. Viktig å få fremme den redaktørstyrte journalistikken,

Jeg tror tempoet vil tvinge fram mer samarbeid, deling av data og felles verktøy på tvers av redaksjoner.

Forholdet til utgiver og eventuelle konflikter?

– Norad har vist eksemplarisk forståelse for rollen som utgiver. 

Det er få som driver mer kritisk journalistikk mot Norad,og temaene Norad jobber med, enn oss. Vi har likevel ikke opplevd problematisk innblanding fra utgiver i våre redaksjonelle vurderinger.

Hvis du var medieminister i én måned – hva ville du gjort først?

– Jeg ville brukt absolutt all tiden på å regulere tek-gigantene. Det finnes ingen større trussel mot demokrati, fritt mediemangfold og vår mediemodell enn aktører som Meta. De må stilles til ansvar, tvinges til transparens og avkreves svar i saker hvor de får kritikk. 

Hvem inspirerer deg – redaksjoner og personer?

– Jeg blir inspirert av pågangsmotet til Demo-gjengen. Jeg digger Tove Lie og Khrono. Styreleder Stian Eisenträger, som også er ansvarlig redaktør i Sykepleien, er en genuint fin fyr og veldig inspirerende å jobbe med. 

Så får vi også sterk konkurranse fra gjengen til Veslemøy Østrem i Altinget, min gode venn Ola Rydje i DN og jeg elsket å jobbe med de gamle kollegaene mine i Vårt Land.

Hvem i fagpressen ville du tatt fredagspils med – og om hva?

– Da vil jeg si Arne Olav Hageberg i Bok og bibliotek. Jeg begynte nylig å lese dem og Bok og bibliotek gjør gode grep. De dekker dessuten et felt som er helt avgjørende for demokratiets overlevelse i en tid som nå – og jeg liker å lese.

Hvordan kan fagpressen bli mer synlig i det brede mediebildet?

 – I Panorama gjør vi det hver dag gjennom å konkurrere om nyheter. Vi har mål om å være først og best på våre felt. Det lykkes av og til – og da når vi bredt ut. Det kan alle fagpressemediene klare på sine felt. Vi må ha høye ambisjoner med et så viktig samfunnsoppdrag.

----

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.

Tidligere i #fagpressefolk

Eva Ler Nilsen leder Norges største fagmedium: - Vi tester KI, men alt skal kontrolleres

Brand Barstein i Kontekst: - Nyhetsbrev er viktigere enn sosiale medier

Nina Schmidt i Advokatbladet om taushetsplikt og kildevern – demokratiets stille bærebjelker

Knut Randem i Bobilverden.no: Nisjen som ble et fellesskap

Marte Spurkland i H magasin: - Vi går inn i mørket med hodelykt

Fredrik Olim i Gamer.no: – Ingen KI kan erstatte oss

Sesselja Bigseth i Bedre Gardsdrift: ­–En god pausevenn i fjøskontoret

Stian Eisenträger i Sykepleien: - Tiden for lefsete blader er forbi

Britt Sofie Hestvik i Kommunal Rapport: Nyvalgt leder i Redaktørforeningen: – Vi trenger modige redaktører som kjenner prinsippene og ser mulighetene

John Strupstad i Fysioterapeuten: – Små redaksjoner, men store historier

Kjersti Skar Staarvik i Ren Mat: Folk liker folk – Kjersti Skar Staarvik om journalistikkens fremtid

Alf Bergin i Grav24: Også døden trenger redaktørplakat

Torill Henriksen i Medier24 med ett klart KI-råd: Finn en trønder

Erlend Arnesen i Forsvarets Forum: - Jeg er en tøysekopp med dybde

Veslemøy Østrem i Altinget: - Vi må snakke høyere om hva som skiller oss fra all annen informasjonsstøy

Aksel Kjær Vidnes i Forskning.no : Fra nyhetsbrev til KI: Slik tenker forskning.no om fremtiden

Rebekka Johannessen Litland i FriFagbevegelse: Fra null til millioner: Slik får Rebekka unge til å bry seg om jobb

Danby Choi i Subjekt: - Jeg elsker mediebransjen og kommer til å plage folk og kollegaer i mange tiår fremover

Kaja Mejlbo i Utdanningsnytt om digital omstilling og samfunnsoppdrag