#fagpressefolk – Fra eldrebølge, til eldrekraft
Hun leder Norges største magasin for og om eldre. Alene. Nå varsler Ingunn Solli en kursjustering for Pensjonisten: mindre organisasjonsstoff, mer samfunnskraft. - Det rådende narrativet om eldre som en samfunnsbyrde, er direkte usant
Ingunn Solli, redaktør i Pensjonisten
📌 Fakta om Pensjonisten
Målgruppe: Alders- og uførepensjonister – en firedel av Norges
stemmeberettigede befolkning. And counting.
Eiere/utgivere: Pensjonistforbundet
Grunnlagt: 1951 (75 år i år)
Opplag: 219.000 (papir)
Digitalt: Foreløpig kun som bladbar PDF
Sosiale medier: Ingen
Ansatte: 1 (redaktøren selv)
– Norges klart største magasin for og om eldre
Fortell kort om fagbladet Pensjonisten?
– Pensjonisten er Pensjonistforbundets medlemsblad, og Norges klart største magasin for og om eldre. Vi kommer ut åtte ganger i året og dekker områder som pensjon, helse, politikk og juss, men også reise, mat, vin og kultur.
Fra meddelelsesblad til samfunnsaktør
Hvordan har utviklingen vært?
– Bladet startet som et tradisjonelt «meddelelsesblad» med møtereferater og organisasjonsstoff. I 2013 ble det lagt helt om til magasinform, og det grepet har stått seg godt.
Jeg tok over som redaktør i januar i fjor og har gjort noen forsiktige justeringer. Vi prioriterer mer samfunnsaktuelt stoff. Møtereferater og bilder fra bussturer og jubileer har måttet vike for saker som er relevante for flere.
Nå starter vi en større omlegging.
Til hva?
– Vi er i gang med redesign og arbeider fram en ny redaksjonell plattform og formålsparagraf. I løpet av året vil Pensjonisten komme i oppdatert drakt – både visuelt og innholdsmessig.
Dette engasjerer leserne
Hvilke saker skaper mest engasjement?
– Pensjon, økonomi og juss skaper alltid engasjement. Det merker vi på telefon og e-post. Digitalisering er også et hett tema – der er meningene delte.
Vi fikk dessuten enorm respons da vi delte temaartikkelen «Gammel og skeiv» i forbindelse med Pride. Nesten utelukkende positive reaksjoner
Dessuten må jeg nevne «Finn en venn»-spalten. Den er utrolig populær. Det er ikke nødvendigvis så enkelt å gå på sjekkemarkedet når du har passert 65 ...
– 70 er det nye 50
Hvordan er dagens pensjonistgruppe og deres leserpreferanser?
– Når man snakker om pensjonister, får veldig mange et mentalt bilde av en søt, gammel dame med strikketøy eller en gammel sullik med stokk og høreapparat. Men dagens eldre er jo de samme som har drevet fram reformene og samfunnsendringene vi lever med i dag. Samfunnsengasjement går ikke over bare fordi du blir gammel.
Gro Harlem Brundtland innførte pappaperm i 1993 – hun er nå 86. Punken kom i 1977, og Stein Lillevolden blir straks 68. Dessuten: Ta en tur på Tons of Rock og studer grå hårfrisyrer. Sosioøkonomiske faktorer betyr langt mer for interesser og leservaner enn alder alene.
Vi lever også lenger og holder oss friskere. «70 er det nye 50» er ikke en floskel, men en medisinsk sannhet. Det påvirker både livsstil og mediebruk. Bladet må være relevant for en ny, sprek og stadig mer digital gruppe.
Fra eldrebølge til eldrekraft
Hvilke temaer vil dere løfte frem fremover?
– Det eneste leserne våre har helt til felles, er at de har NAV som «hovedarbeidsgiver». Samtidig deler mange en opplevelse av å bli undervurdert eller ekskludert fordi de er blitt eldre.
Narrativet om eldre som en byrde – en trussel mot velferdsstaten – er direkte usant. Derfor brukte jeg begrepet eldrekraft i min første leder. Det traff en nerve. Å løfte fram erfaringen, kompetansen, ressursene og samfunnsoppdraget eldre representere, er blitt en viktig redaksjonell rettesnor.
Papir, digitalisering og forretningsmodell
Hvordan finansieres dere?
– Annonser finansierer omtrent halvparten. Resten av eier.
Forholdet til utgiver?
– Svært godt. Vi har en eier som forstår redaksjonell uavhengighet.
Hva med overgangen fra papir til digitalt?
– Leserundersøkelser viser at flertallet fortsatt ønsker papir. Samtidig endrer rammebetingelsene seg raskt. Vi må tegne et veikart i løpet av året og være forberedt.
Eller fra gratis innhold på nett til å ta betalt/abo-logg inn?
– Bladet som kommer i postkassen, er en viktig medlemsfordel og inkludert i kontingenten. Det blir vanskelig å utfordre den modellen. Jeg er forresten nysgjerrig på Fagpressens prosjekt med aID- innlogging.
KI, tillit, tempo
Hvordan bruker du KI?
– Foreløpig til transkribering, oversettelse, idéutvikling og sammenfatting. Etter Fagpressens KI-kurs (veldig bra!), er jeg i gang med å finne nye bruksområder.
Hva er fagpressens største styrke fremover?
– Tillit er hard valuta. Det er redaktørstyrte mediers gullreserve. Og så vil ikke dybdekunnskap innen et område bli mindre viktig med årene, i alle fall ikke når man evner å sette det inn i en samfunnskontekst.
Og den største trusselen?
– Fagpressemedier med papirutgaver vil sannsynligvis rammes hardt av ny Postlov og stadig økende porto. For Pensjonisten og flere andre er fysisk distribusjon fortsatt helt avgjørende. Samtidig blir konkurransen om digitale lesere og annonsekroner tøffere.
Misforståelsene
Hva er den største misforståelsen om fagpressen?
– At vi er mindre profesjonelle og mindre viktige for demokratiet og samfunnsutviklingen enn vi faktisk er.
Og om Pensjonisten?
– At vi er et støvete organisasjonsblad med eim av kamferdrops og fyrstekake. Det er vi så langt ifra.
De neste fem årene
Hva vil skje med journalistikken?
– KI vil påvirke journalistikken mer enn vi foreløpig ser rekkevidden av. Tempoet vil øke, algoritmene vil styre leserne inn i ekkokamre. Jeg tror mediene vil spille en viktig rolle i å redusere polariseringen. Det vil kreve en annen type dialog med publikum.
Hvis du fikk være medieminister, hva ville du gjort først?
– Tech-gigantene må reguleres strengere. Vi trenger tydeligere håndheving av aldersgrenser. Jeg ville også jobbet for et sterkere nordisk samarbeid for å beskytte og styrke den demokratiske samtalen oss naboer imellom.
Inspirert av
Hvilke redaksjoner eller mediepersoner inspirerer deg mest – og hvorfor?
– Jeg er imponert over Altinget, med Veslemøy Østrem i spissen. De dekker politikk på en balansert måte, og uten å fokusere på det politiske spillet. Det er befriende.
Hvilke fagpressejournalister eller -redaksjoner har imponert deg det siste året?
– Jeg er spesielt glad i den gode teksten. Rønnaug Jarlsbo i Fagbladet er en jeg leser med stor glede.
Og så vil jeg gi en liten honnør Danby Choi som ambassadør for de upopulære ytringene. Det krever mot og refleksjon å argumentere på tvers av allment godtatte meninger. At han slipper til, sier også noe om kvaliteten i den norske offentlige samtalen – selv om jeg kan være aldri så uenig med ham i enkeltsaker.
Fagpressepils
Hvem i fagpressen ville du helst tatt en fredagspils med – og hva ville dere snakket om?
– Eva Ler Nilsen i Fagbladet. Jeg skulle gjerne frittet henne ut om leserne deres og hvilke saker som engasjerer mest. Mange av Fagbladets lesere blir jo medlemmer i Pensjonistforbundet – og så blir de mine lesere.
Synlighet krever selvtillit
Hvordan kan fagpressen bli mer synlig i det brede mediebildet?
– Der synes jeg Altinget gjør en utrolig god jobb. Jeg tror det handler en del om selvtillit. Å tørre å ta initiativ.
Les mer om Fagpressens kurs 23. februar: På speeddate med NRK
Rådet til unge fagpressejournalister
Hvis du skulle gitt ett råd til unge journalister som vil jobbe i fagpressen – hva ville det vært?
– Lær deg de store sammenhengene i samfunnet. Forstå omverdenen. Allmennkunnskap kan aldri overvurderes, heller ikke i et nisjeblad. Dybdekunnskap trenger kontekst.
Og dyrk den gode formidlingen.
OK, det ble to.
👉 Følg mini-serien #fagpressefolk – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.
Tidligere i #fagpressefolk
Ole Henrik Nissen-Lie i Båtmagasinet og SEILmagasinet: Han styrer Nordens største båtmedier
Nanna Baldersheim i Mentalt Perspektiv: En redaktør, ett magasin og et annet blikk å psykisk helse
Emil André Erstad i Panorama Nyheter: Verdensorden i oppløsning: – Vi skal ikke dømme – vi skal beskrive
Eva Ler Nilsen leder Norges største fagmedium: - Vi tester KI, men alt skal kontrolleres
Brand Barstein i Kontekst: - Nyhetsbrev er viktigere enn sosiale medier
Nina Schmidt i Advokatbladet om taushetsplikt og kildevern – demokratiets stille bærebjelker
Knut Randem i Bobilverden.no: Nisjen som ble et fellesskap
Marte Spurkland i H magasin: - Vi går inn i mørket med hodelykt
Fredrik Olim i Gamer.no: – Ingen KI kan erstatte oss
Sesselja Bigseth i Bedre Gardsdrift: –En god pausevenn i fjøskontoret
Stian Eisenträger i Sykepleien: - Tiden for lefsete blader er forbi
Britt Sofie Hestvik i Kommunal Rapport: Nyvalgt leder i Redaktørforeningen: – Vi trenger modige redaktører som kjenner prinsippene og ser mulighetene
John Strupstad i Fysioterapeuten: – Små redaksjoner, men store historier
Kjersti Skar Staarvik i Ren Mat: Folk liker folk – Kjersti Skar Staarvik om journalistikkens fremtid
Alf Bergin i Grav24: Også døden trenger redaktørplakat
Torill Henriksen i Medier24 med ett klart KI-råd: Finn en trønder
Erlend Arnesen i Forsvarets Forum: - Jeg er en tøysekopp med dybde
Veslemøy Østrem i Altinget: - Vi må snakke høyere om hva som skiller oss fra all annen informasjonsstøy
Aksel Kjær Vidnes i Forskning.no : Fra nyhetsbrev til KI: Slik tenker forskning.no om fremtiden
Rebekka Johannessen Litland i FriFagbevegelse: Fra null til millioner: Slik får Rebekka unge til å bry seg om jobb
Danby Choi i Subjekt: - Jeg elsker mediebransjen og kommer til å plage folk og kollegaer i mange tiår fremover
Kaja Mejlbo i Utdanningsnytt om digital omstilling og samfunnsoppdrag