Går hun med bunad på jobb?

Hanne Kathrine Bratholt,  Ansvarlig redaktør i Magasinet Husflid har hatt sin egensydde bunad på jobb.  En setesdalsbunad med brikkevevd stakkelist. — Den er fire meter lang og tok tre år å veve.

📌  Fakta om fagmediet Magasinet Husflid

Målgruppe: Alle som er interessert i husflid, håndverk og håndarbeid.
Eier/utgiver: Norges Husflidslag
Grunnlagt: 1966
Opplag: 22 300 eksemplarer (papir)
Frekvens: Fem utgaver i året
Sosiale medier: Instagram: @magasinethusflid
Ansatte: 1 fast ansatt (meg). I tillegg bidrar en rekke frilansere med journalistikk, foto og illustrasjoner. Mediamania er svært viktige for vår design og redaksjonell utvikling.

Fortell kort om Magasinet Husflid?

— Magasinet Husflid er et kulturmagasin om håndverk og skaperglede. Jeg legger stor vekt på leseropplevelsen og den visuelle formidlingen. Når man skal formidle håndverk, der estetikk er helt sentralt, er bildene avgjørende. Derfor vies fotografi og illustrasjoner like mye plass og ressurser som tekstene. 

Samspillet mellom innhold, bilder og layout er viktig for at magasinet skal oppleves helhetlig, inspirerende og godt å lese. 

Hvilke temaer og saker skaper mest engasjement blant leserne?

— Mange vil naturlig nok lese om det de selv driver med. Leserne våre er svært kunnskapsrike og arbeider ofte med en eller flere håndverksteknikker selv, enten som hobby, profesjonelt eller et sted imellom. Derfor engasjerer saker om teknikker de har erfaring med, som strikking, trearbeid og bunadsøm. Samtidig er det stor interesse for mindre kjente teknikker, som tægerbinding, filering og blokktrykk.

— Oppskriftene i magasinet er også veldig populære. Der presenterer vi steg-for-steg-forklaringer hvor dyktige håndverkere viser hvordan man for eksempel reparerer en jærstol, broderer initialer på bunadsskjorta eller strikker et skjerf med et gammelt samisk mønster.

Hva er den journalistiske ambisjonen dere har, utover inspirasjon og håndverk?

 — Det er spesielt to ting som jeg er opptatt av å sette fokus på. Det første er urfolket samer og de fem nasjonale minoritetene i Norge: romani/tatere, rom/sigøynere, kvener/norskfinner, skogfinner og jøder. Flere av disse gruppene er utsatt for en knallhard fornorskningsprosess i lang, lang tid. Likevel har de greid å bevare, hvertfall deler, av egen kultur og egne håndverkstradisjoner. Å løfte disse historiene fram, er viktig i Magasinet Husflid.

Det andre feltet som det er viktig å følge med på, er den politiske situasjonen og prioriteringene innen kunst- og håndverksfaget i skolen, kulturminnevern og materiell og immateriell kulturarv.

Hvordan balanserer dere mellom tradisjon og samtid i redaksjonelt innhold?

— Det kan høres ut som en floskel, men jeg ønsker at Magasinet Husflid skal vise hvordan husflid er relevant i vår tid. For husflid er faktisk svært aktuelt. Det handler blant annet om å utnytte lokale ressurser og ta vare på det man allerede har gjennom reparasjon og gjenbruk. Slike ferdigheter er viktige i en tid der både bærekraft og beredskap står høyt på agendaen.

 — Og så vet jeg at mange unge er opptatt av hvordan håndarbeid og håndverk er en motvekt til alt det digitale i dagens samfunn. Å strikke en genser er en håndfast aktivitet, der man opplever mestring, konkret fremgang og skaperglede. Det er godt for både hode og hender!

Har dere sett nye grupper komme til de siste årene?

— De siste 15 årene har det vært en stor strikkebølge, som startet med Skappel. Nå er vi midt i en sybølge, der Fæbrik-gjengen er frontfigurer. 

I tillegg er det mange nye som har startet med vev, keramikk eller andre former for håndverk under eller etter pandemien. Jeg vil gjerne at alle disse skal lese Magasinet Husflid! Der er vi ikke helt ennå, men kanskje i fremtiden? 

Hva overrasker deg mest med dagens interesse for håndverk?

—Mange kjenner på glede, ro, fellesskap og mestringsfølelse når de holder på med håndverk. Det som er synd, er at ikke håndverkskunnskapen verdsettes mer i samfunnet generelt. Dette er ferdigheter og kunnskap som er overført fra generasjon til generasjon i hundrevis av år, og som vi er avhengige av å beholde om vi skal ha et robust Norge i fremtiden også. 

Er husflid blitt mer politisk eller samfunnsrelevant enn før?

— Ordet husflid kommer av «flid i huset», det vil si hjemmeproduksjon av praktiske bruksgjenstander. På 1800-tallet laserte Eilert Sundt husflid som svaret på datidens fattigdomsproblemer. Det var en måte å gi livsviktige inntekter til småkårsfolk. 

Bunaden ble brukt som en protest mot unionen mot Sverige fra slutten av 1800-tallet, den har vært en viktig faktor i norskdomsrørsla med Hulda Garborg og den brukes fortsatt som et symbol, for eksempel av Bunadsgeriljaen i kampen for bedre fødetilbud.

I dag er det mange som driver med husflid, håndarbeid og håndverk som har et sterkt miljøengasjement. Jeg vil si at samfunnsnytten og -engasjementet har alltid vært viktig i husflidbevegelsen, og at det fortsatt er det den dag i dag. 

Er det mange som blander dere sammen med Husfliden?

— Ja, spesielt de som ikke vet noe særlig om Norges Husflidslag eller kjenner betydningen av ordet husflid. Husfliden er jo best kjent for folk flest. Det er butikkene rundt om i landet som selger bunader, garn og mye annet. Noen av dem er helt selvstendige, noen av dem er eid av lokale eller regionale husflidslag og noen er medlem av kjeden Norsk Flid. 

Norges Husflidslag er en medlemsorganisasjon med 25 000 medlemmer og 350 lokallag rundt i Norge. Magasinet Husflid utgis av Norges Husflidslag, det er et redaktørstyrt medie som følger pressens regelverk. Å skjønne forskjellene og hvordan ting henger sammen, er en utfordring jeg selv kjente på da jeg begynte å jobben. 

Hvordan er forholdet til utgiver?

— Det er veldig godt. Da jeg begynte som redaktør i 2023 fikk vi et godt rammeverk på plass, i form av formålsparagraf, strategidokument, fast treff med styret én gang i året og ikke minst medlemskap i Fagpressen. 

Er dere på nett? Evt Hvordan ser du for deg overgangen fra papir til digital?

—Vi har en PDF-utgave som er tilgjengelig på innlogget side på husflid.no, den kan leses av abonnenter og medlemmer. Ellers legger vi ut utvalgte saker på husflid.no og promoterer sakene i sosiale medier. 

Papir er definitivt den viktigste kanalen for oss, og jeg mener at papiret har noen viktige egenskaper som ikke kan erstattes med skjerm. 

Hva mener du er fagpressens viktigste rolle i dag?

— Fagpressens viktigste rolle er å sikre levevilkårene for fagmediene. For Magasinet Husflids del, er det viktig at Fagpressen jobber for at papirdistribusjonen opprettholdes. 

Hvordan kan fagpressen være mer synlig?

— Jeg har jobbet som journalist, reportasjeleder, utgavesjef og redaktør siden 2007, men ante ikke at det fantes så mange nisjemedier i Norge før jeg begynte i Magasinet Husflid. 

Jeg kom fra Aller Media, der konkurrentene fantes i bladhylla på Narvesen. Jeg visste ikke om de hundrevis av fagmediene i Norge, selv om jeg selvsagt leste noen av dem nå og da. Det er en utfordring å være synlig.

Hvis du kunne redigere et helt annet fagblad for en dag – hvilket skulle det vært?

— Jeg abonnerer på alle magasinene i Norge som skriver om min andre store lidenskap i tillegg til håndarbeid, nemlig hage og planter. To av de tre publikasjonene er medlem i Fagpressen: Norsk Hagetidend og Hageguiden. Så jeg hadde ikke sagt nei takk til en dag der jeg kunne dypdykke i frøsåing, stauder og jordhelse.