#fagpressefolk: Folk liker folk – Kjersti Skar Staarvik om journalistikkens fremtid

📌 Fakta om fagmediet Ren Mat

🎯 Målgruppe: Alle som er interessert i økologisk mat, - landbruk og grønn livsstil. Medlemmer i Økologisk Norge får magasinet som en del av medlemskapet.
🏢Eiere: Økologisk Norge
📅 Grunnlagt i: 2003
🗞️ Opplag papir: 9000
👥 Nett: renmat.no i 2012. Ca 35 000 lesere i måneden.
📱 Sosiale medier: Instagram og Facebook. Og podkast!

Hvordan vil du beskrive Ren Mat i én setning – for noen som aldri har hørt om dere? 

– Ren Mat er et magasin om økologisk mat og livsstil, og med det helse, ernæring - landbruk og miljø. Vi forener det sanselige og det saklige – gode fortellinger og fakta om maten fra jord til bord.

Hva er utfordringene til Ren Mat?

– Ressurser! Som resten av pressen må vi løpe fortere, mens produksjonskostnadene skyter i været – særlig for papir. Leserne elsker magasinet i postkassa, og vi kjemper for å bevare den følelsen i mange år til. Samtidig trenger vi mer kraft for å styrke oss digitalt. Vi drømmer vi om å gi leserne vårt eget «plussunivers», med eksklusivt innhold og mer å utforske.

Det er litt som å balansere mellom to tidsaldre – og vi vil helst lykkes i begge.

Hva er de mest effektive kanalene for å bygge og pleie leserforholdet?

– Instagram er nok kanalen vi har mest leserkontakt. For oss handler det ikke bare om å rope ut stoff, men å bygge et lite samfunn – der journalistikk skjer rett på plattformen og samtalen går begge veier. Trafikk til nettsiden er supert, men like viktig er det å møte folk der de er, dele, utfordre og prate sammen.

Jeg elsker å møte folk ute i åkeren og på kjøkkenet. Men som mange redaktører kjenner på, blir jeg ofte fanget av budsjett, korrekturer og annonseformater. Jeg håper alltid på flere turer ut!

Hvordan måles suksess hos dere?

–Målet vårt er ikke flest mulig lesere og medlemmer i seg selv — det er et verktøy. Jo flere vi når, jo større gjennomslag får vi: Mer kunnskap og interesse for økologisk mat og bærekraftig livsstil, og sterkere politisk påvirkning for økologisk produksjon.

Samtidig er det viktig å skille rollene: Ren Mat skal ikke drive interessekampanje for produsentene, men drive journalistikk. Vi undersøker, stiller spørsmål og setter søkelys på barrierer og muligheter — gjerne med et nordisk blikk.

 Hva er den største misforståelsen folk har om fagpressen?

–At medlemsblader og uavhengige medier er gjensidig utelukkende kategorier. De fleste medlemsblader er jo redaktørstyrte, og bidrar til et mediemangfold vi ellers aldri ville hatt. Hvor ofte hører man egentlig fra de foreningene som har valgt bort Redaktørplakaten? De faller ut av samfunnsdebatten og evner ikke å sette dagsorden på samme måte som selv enkelte svært små nisjemedier i fagpressen gjør.

– Jeg tror fortsatt en del fagmedier opplever det utfordrende å forklare skillet mellom redaksjon og utgiver. Det lever en seig myte om at fagpressen bare er talerør for eierne.

Men vi ser jo eksempler på at redaksjoner kan kobles for tett på kommunikasjons- og markedsavdelinger – fra overordnet strategi og helt ned på reportasjenivå. Da har man misforstått noe grunnleggende: Uavhengigheten er selve superkraften!

Heldigvis jobber Fagpressen systematisk med å bevisstgjøre både redaktører og utgivere om nettopp dette, og det er avgjørende – ikke bare for enkeltredaksjoner, men også for foreningsdemokratiet og fagpressens vilkår på lengre sikt.

Hva tror du blir den største endringen i norsk journalistikk de neste fem årene?

– Jeg tror AI vil prege både arbeidsmetoder og journalistikken selv – med store muligheter innenfor research og arbeid med store informasjonsmengder, men også risiko for sjelløs språkføring og hastverksjournalistikk. Nettopp derfor tror jeg fortellende- og dybdejournalistikk, hvor det tydelig merkes at et menneske står bak, vil bli enda viktigere. Folk liker folk.

 Hva gjør deg mest optimistisk på vegne av fagpressen akkurat nå?

– Stabile medlemstall i Fagpressen med stor F, med et økende antall heldigitale utgivelser kombinert med mange medier som fortsatt har veldig fornøyde lesere på papir!

Og ikke minst – at innovasjonsviljen i bransjen er større enn på lenge. Jeg synes for eksempel det er inspirerende at nyhetsbrevet har fått en renessanse og seiler opp som en kanal med stort potensial fremover.

 Hvis du fikk være medieminister i én måned – hva ville du gjort først?

– Jeg ville sett nærmere på hvordan makten i mediemarkedet samles hos stadig færre. Når de samme konsernene bestemmer strategier og plattformer, snevres mangfoldet inn – litt som i dagligvarebransjen. Det er rett og slett et demokratisk problem.

 Hvilke redaksjoner eller mediepersoner inspirerer deg mest – og hvorfor?

– Å, det er mange. Og særlig i Fagpressen. Jeg blir inspirert av Alf i Grav24 – en mann med enorm kapasitet, ståpå-vilje og gode humør.

Jeg heier på Jakt & Fiske, som har drivende dyktige redaktører med stor kompetanse både på sine egne fagfelt og på det pressefaglige.

Jeg inspireres av Utdanningsnytt som har vunnet SKUP-pris for sin undersøkende journalistikk, og av FIVH som har relansert magasinet Folkevett, en bauta innenfor tidlig klima- og miljøjournalistikk i Norge.

Skal jeg trekke frem noen utenfor Fagpressen må det bli Fredrik Solvang. Han har vært klar og saklig, grundig og oppmerksom, men har samtidig vist at han har hjertet med seg.

Hvem i fagpressen ville du helst tatt en fredagspils med – og hva ville dere snakket om?

– Paal Ravnaas i Forsvarets Forum har jeg faktisk drukket fredagspils med tilbake i 2003 da vi begge jobbet i Hamar Arbeiderblad. Vi har også hus bare 100 meter fra hverandre, så han er det alltid hyggelig å slå av en god fagpresseprat med. 

Av folk jeg ikke har truffet personlig måtte det ha blitt Veslemøy i Alltinget. Det er utrolig beundringsverdig å bygge opp et medium fra grunnen av uten støtte. 

Hva slags råd vil du gi til andre som vurderer å starte nye, smale fagmedier i dag?

– Smalt er et nøkkelord! Nisjer er fremtiden, og har du et spesialfelt du er skikkelig god på, så hopp i det. Men hopp ikke samtidig bukk over de «kjedelige» tingene; en god finansieringsplan og strategi og et realistisk budsjett for minst tre år fremover.

 Hva er den største utfordringen for fagpressen fremover?

– Digital omstilling for de minste nisjemediene, som har få midler å frigjøre til dette så lenge budsjettene er knappe og papir fortsatt er foretrukket blant mange lesere. 

 Hvordan kan fagpressen være mer synlig i det brede mediebildet?

– Fagpressen har redaktører som både kan journalistikk og sitt fagfelt i dybden. Det er en gavepakke til samfunnsdebatten — og flere bør ta sin naturlige plass i offentligheten.

👉 Følg mini-serien #fagpressefolk utover høsten – vi løfter frem stemmer fra hele fagpressen. Følg oss på LinkedIn, Instagram og Facebook. Og her på Fagpressen.no.

Tidligere i serien #fagpressefolk

Alf Bergin i Grav24:  Også døden trenger redaktørplakat

Torill Henriksen i Medier24 med ett klart KI-råd: Finn en trønder

Erlend Arnesen i Forsvarets Forum: - Jeg er en tøysekopp med dybde

Veslemøy Østrem i Altinget: - Vi må snakke høyere om hva som skiller oss fra all annen informasjonsstøy

Aksel Kjær Vidnes i Forskning.no : Fra nyhetsbrev til KI: Slik tenker forskning.no om fremtiden

Rebekka Johannessen Litland i FriFagbevegelse: Fra null til millioner: Slik får Rebekka unge til å bry seg om jobb

Danby Choi i Subjekt: - Jeg elsker mediebransjen og kommer til å plage folk og kollegaer i mange tiår fremover

Kaja Mejlbo i Utdanningsnytt om digital omtilling og samfunnsoppdrag