– Museene bør øve seg på uenighet

Redaktør Ellen Lange mener museumsfeltet trenger mer diskusjon, mer kritikk og flere åpne meningsutvekslinger. Les om henne og bladet hennes  i #fagpressefolk.

📌 Fakta om fagmediet Museum

Målgruppe:                  Museumsfolk 
Eiere/utgivere:            ABM-media (A for arkiv, B for bibliotek, M for museum).               
Grunnlagt i:                 1951
Opplag (papir)            2.500 (papirutgave 4 ganger i året)
Opplag (nett)               Ca.100 unike brukere per dag
Sosiale medier:          Facebook og Instagram 
Nyhetsbrev:                 8 i året
Ansatte:                         1

Fortell kort om Museum? Hvem er dere, hva gjør dere, og hvordan starta dere?

  —  Museum er alle norske museers fagblad og også et allmenkulturelt tidsskrift. Vi ønsker å bidra til å gjøre viktige utstillinger og tendenser i museene bedre kjent og diskutert i offentligheten, samt til inspirasjon, idéutvikling og kvalitetshevning innad i fagfeltet. 

Hvilke saker skaper mest engasjement og debatt blant leserne, og hvilken sak er du mest stolt av å ha satt på dagsorden?

— Utstillingskritikker og prosjektpresentasjoner er alltid mye lest. Vi får også gode tilbakemeldinger på de grundige journalistiske reportasjene våre, særlig når vi tør å gå inn i betente saker. Det kan være kontroverser rundt at byrådslederen i Oslo insisterer på å henge originalkunst av Munch på møterom i rådhuset, opplevd underfinansiering av digital utvikling i museumssektoren eller prioriteringer i fordelingen av midler til nye museumsprosjekter.

Jeg er veldig stolt av reportasjen «Museum i grenseland», om hvordan det er å drive museum med Russland som nærmeste nabo. Vi besøkte museet i Narva i Estland, der direktøren er etterlyst av russiske myndigheter etter at museet kalte Putin en krigsforbryter. Hennes svar var enkelt: «Det er et museums ansvar å kjempe for demokratiet». Slike historier viser hvor viktig museumsrollen kan være, og slikt er morsomt å binge videre, syns jeg.

Saker om sponsing skaper også stort engasjement, ikke minst debatten rundt Nasjonalmuseets avtale med Fredriksen-familien. Likeledes spørsmål om museenes samfunnsrolle og mandat.

Den største debatten de siste årene har handlet om hvor politiske museene kan og bør være. Krigen i Gaza og reaksjonene på den har skapt en til dels hissig debatt – i hvert fall til museumsfeltet å være, og særlig Nasjonalmuseet har stått i sentrum. Vi har forsøkt å dekke saken nyansert og bidra til et informert, åpent og engasjert ordskifte. Det mener jeg museumsfeltet trenger mer av.

Hvordan balanserer dere kritisk journalistikk i et lite miljø der «alle kjenner alle»?

— Ved å være grundige, saklige og etterrettelige. Nettopp fordi miljøet er lite, blir det ekstra viktig å gjøre ting ordentlig. Vi lider ikke av berøringsangst, men vi vet at kritisk journalistikk krever presisjon. Så lenge vi har fakta og etikken på plass, har vi lite å frykte. Og når de vanskelige vurderingene kommer, har det vært uvurderlig å kunne sparre med kolleger og miljøer som Fagpressen.

Tåler museene kritisk journalistikk godt nok?

— Ja, stort sett. Men jeg tror museumsfeltet har godt av mer diskusjon, uenighet og åpen meningsutveksling. Det prøver vi å bidra til.

Hva er de største utfordringene for Tidsskriftet Museum?

— Som de fleste fagmedier skulle vi gjerne hatt mer tid og flere ressurser. Drømmen er en medarbeider til og større mulighet til å reise ut og dekke museer i hele landet. Samtidig er vi heldige som har støtte fra Kulturrådet og Norges museumsforbund. Vi lever ikke fett, men vi står støtt.

Hva fokuserer dere på fremover?

— Mer av det som fungerer: grundig, kritisk og engasjerende journalistikk om museumsfeltet. Vi vil særlig satse videre på utstillingskritikk, et område som fortjener langt større oppmerksomhet. Museene bruker enorme ressurser på utstillinger – da fortjener de å bli sett, vurdert og diskutert.

Hva overrasket deg mest da du ble redaktør?

— Hvor mye spennende stoff som finnes. Jeg trodde jeg måtte lete etter sakene, men de kommer nærmest av seg selv. Den virkelige utfordringen er å få tid til å publisere alt. Jeg ble også overrasket over hvor stor frihet rollen gir. Det er både krevende og utrolig gøy.

Hva har du fortsatt ikke fått til?

— Jeg skulle gjerne vært mer synlig i den offentlige debatten. Museum er et viktig samfunnsfelt som fortjener langt mer oppmerksomhet. Og så skulle jeg ønske jeg hadde vært enda mer ute i feltet. Det er fortsatt mange museer og utstillinger jeg ikke har fått besøkt.

Hva tenker du om åpent nettsted versus innlogging?

— Siden mye av finansieringen vår kommer fra offentlige midler, synes jeg det er fint at alle kan lese Museum gratis på nett. Samtidig må papirabonnentene få noe ekstra. Skulle vi fått ressurser til et større og mer aktivt nettmagasin, ville betalingsløsninger vært aktuelt å vurdere.

Hva tenker du om KI?

— Jeg er blant skeptikerne. Jeg ser foreløpig flere utfordringer enn muligheter, og innrømmer gjerne at jeg er litt gammeldags på dette området.

Hva er den største muligheten for redaktørstyrte medier fremover?

— At vi kan bidra til kunnskapsbaserte, nyanserte og åpne samtaler i en tid der det trengs mer enn noen gang. Det krever at vi holder fast ved samfunnsoppdraget vårt og ikke lar klikk og kortsiktige måltall styre alt.

Hvordan ser Tidsskriftet Museum ut om fem år?

— Større, håper jeg. Minst to fulltidsansatte journalister, seks papirutgaver i året og et nettmagasin som oppdateres flere ganger daglig med nyheter og analyser fra museumsfeltet.

Hvem i fagpressen ville du tatt en fredagspils med?

—  Det er så mange i fagpressen jeg ennå ikke kjenner. Hver gang jeg møter noen nye, nå sist på Fagpressedagene, blir jeg dypt inspirert. Noe av det beste med fagpressemiljøet er hvor inspirerende det er å møte folk som brenner for sitt fagfelt. Det går jeg aldri lei av.

Hvilket råd vil du gi en ny fagpresse-redaktør?

— Snakk med andre. Det var det som reddet meg. Fagpressen er full av folk som gjerne deler erfaringer, råd og støtte når du trenger det.