Fagpressen advarer:
Ny postlov kan svekke distribusjonen av fagmedier

Ved midnatt går fristen for å sende inn høringssvar om ny postlov. Fagpressen sendte tirsdag sitt svar til departementet.

Fagpressen reagerer på at lovforslaget i liten grad omtaler redaktørstyrte fagblader og tidsskrifter – og mener det kan få direkte konsekvenser for hvordan fagmedier blir distribuert i Norge.

Samtidig åpner forslaget for endringer som kan gjøre papirdistribusjon både dyrere og mer uforutsigbar.

– Fagmediene er en viktig del av mediemangfoldet, men er i praksis ikke med i lovforslaget. Samtidig åpner det for endringer som kan gjøre det vanskeligere og dyrere å få fagjournalistikk ut til folk, sier administrerende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen.

Vil likestilles med aviser i avbøtende tiltak

I høringssvaret peker Fagpressen på at en av de største svakheten ved lovforslaget er at fagpresse ikke nevnes tydelig, til tross for stor samfunnsmessig betydning.

Fagpressen ber derfor departementet om å tydeliggjøre, enten i loven eller i forarbeidene, at redaktørstyrte fagmedier må vurderes på lik linje med aviser når staten lager avbøtende tiltak (§19).

Fagpressen  mener også at lovens formål  (§1) bør handle tydeligere om  distribusjon av redaksjonelt og samfunnsviktig innhold, inkludert fagmedier.

– En ny postlov må styrke, ikke svekke, mediemangfoldet. Det finnes ingen saklig grunn til å skille mellom aviser og fagmedier når det gjelder samfunnsrolle og behovet for fysisk distribusjon, sier Olsen.

Stort volum: 164 medlemsmedier med papirutgaver

Fagpressen viser til at fagmediene utgjør et stort volum av periodiske, redaktørstyrte publikasjoner i Norge.

Per januar 2026 har Fagpressen 227 medlemsmedier. 164 av disse kommer fortsatt ut på papir. Det samlede revisorgodkjente gjennomsnittlige opplaget per utgivelse er 3 120 463 eksemplarer/abonnenter. Fagmediene gir i snitt ut rundt åtte utgaver i året.

Tallene viser at  fysisk distribusjon fortsatt er helt nødvendig for å nå befolkningen, særlig ikke-digitale og digitalt sårbare grupper.

I høringssvaret trekkes det fram at rundt 600 000 nordmenn helt eller delvis kan regnes som ikke-digitale. Fagbladet Pensjonisten nevnes som et eksempel: Det har  230 000 i opplag og finnes ikke digitalt. 

Bekymret for avvikling av leveringsplikt og ny «bladporto»

Fagpressen er også bekymret for forslaget om å avvikle dagens leveringspliktige posttjenester; det kan gi et dårligere tilbud, svakere kvalitet – og en prising som i praksis blir styrt av Postens kapasitet.

Det kan ramme fagmediene hardt, fordi de ofte har små marginer og er avhengige av rimelig og forutsigbar distribusjon.

Fagpressen viser til at Posten allerede har varslet endringer dersom lovforslaget blir vedtatt: Dagens ordning der fagblader distribueres som brev med navn og adresse kan avvikles til fordel for elektronisk adressebok («budbok»), samtidig som Posten vil opprette en egen produksjonslinje for «blad i abonnement» og gjeninnføre en portokategori – «bladporto».

Fagpressen peker på tre konkrete risikofaktorer:

• at leveringsplikten forsvinner og erstattes av avbøtende tiltak som kan bli for snevre

• at pris og vilkår for ny portokategori kan fastsettes ensidig av Posten

• at krav om standardformat kan påvirke uttrykksform og redaksjonell frihet

– Hvis det åpnes for at Posten kan fastsette priser og produksjonskrav ensidig, uten at loven samtidig sikrer sterke nok avbøtende mekanismer, risikerer vi at viktige fagmedier mister reell tilgang til postkassedistribusjon, sier Olsen.

Støtter avisenes behov

Fagpressen støtter til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) sitt høringssvar, spesielt om at distribusjon er viktig både for demokratiet og beredskap og behovet for lik tilgang til nyheter for ikke-digitale brukere.

Fagpressen  støtter også forslag om avbøtende tiltak for å sikre avisdistribusjon – blant annet at staten bør sørge for avislevering minst fire dager i uka der det ikke finnes kommersielt avisnett.

Samtidig understreker Fagpressen at det er prinsipielt og praktisk problematisk dersom slike ordninger videreføres for aviser, uten å vurdere tilsvarende løsninger for fagblader – som også omfattes av medieansvarsloven og har tydelige samfunnsfunksjoner.

Ber om møte med departementet

Fagpressen mener ikke at dagens postordning må bevares uendret, og støtter målet om et bærekraftig og framtidsrettet posttilbud.

Men det er avgjørende at endringene ikke får utilsiktede konsekvenser for fag- og nisjemedier.

I høringssvaret ber Fagpressen departementet ta innspillene med i det videre arbeidet  og ber om møte for å drøfte konsekvenser og mulige løsninger/avbøtende tiltak.

– Fagmediene må likestilles med aviser og inn i avbøtende tiltak. Det er nødvendig både for kunnskapsberedskap og for å sikre tilgang på redaktørstyrt innhold i hele landet, sier Olsen.