Vil du lage mer journalistikk? Her finnes pengene
På Fagpressens frokostmøte torsdag informerte Fritt Ord, Amediastiftelsen og Institutt for journalistikk om sine støtteordninger.
Knut Olav Åmås fra Stiftelsen Fritt Ord fortalte på frokostmøte hos Fagpressen at fag- og nisjemediene er prioritert og at de gjerne ville ha flere søknader.
Fritt Ord deler ut 140 millioner i året til ytringsfrihet, samfunnsdebatt, journalistikk og kultur. Til ordningen «Norsk journalistikk», som er den aktuelle å søke på, deles det ut mellom 20-25 millioner årlig.
Denne ordningen har Fritt Ord hatt i ti år, og 5 av 10 søknader innfris. Fritt Ord legger ingen tematiske føringer på hva det er man søker om, og har gitt penger til et bredt utvalg av journalistiske prosjekter.
Fritt ord har fire søknadsfrister årlig. To på høsten og to på våren.
Åmås presenterte følgende:
1. Hva kan du søke om?
Produksjon av artikler, tidsskrifter, podkaster, radio, reportasjeserier, TV-produksjon med mer.
Samme søknadsfrister som for ordinære søknader, fire ganger i året.
Kritikere har 12 egne stipender med egne kriterier.
To er øremerket dataspill.
Journalistikk internasjonalt kommer i tillegg til denne ordningen.
2. Hva prioriterer vi?
Tematisk åpen ordning – prosjekter av samfunnsmessig betydning. Vi støtter redaksjonenes egne prioriteringer.
Vi støtter det konkrete arbeidet med innhold som skal publiseres, og ser etter prosjekter der vi kan styrke kvalitet og ambisjoner.
Driftskostnader, teknisk utvikling og innkjøp av utstyr støttes sjelden.
Ramme: 20–25 millioner kroner årlig.
3. Hvem prioriteres?
Dags- og ukeaviser er viktigst.
Rene medlemsblader faller utenfor ordningen dersom de ikke har åpent innhold.
Fagpresse og allmenne tidsskrifter støttes gjerne.
Podkaster står sterkere med en publiseringsavtale hos etablerte medier.
Frilansere er viktige for Fritt Ord – de må ha publiserings- eller intensjonsavtaler.
Ønsket minimumsinnhold i søknaden
1. Prosjektbeskrivelse på 3–5 sider
Tema og hvorfor det er viktig, aktuelt og relevant, hva som er laget om temaet tidligere, metoder, type output, fremdriftsplan og innholdsbeskrivelse. Oppgi nøkkeltall for publikasjonen.
2. Budsjett og finansieringsplan
Totalbudsjett, søknadssum og oversikt over utgiftene. Fritt Ord fullfinansierer ikke prosjekter. Kvantifiser egeninnsats og finansiering fra andre, og styrk søknaden med dette. Frikjøp av medarbeidere og innleie av vikarer er relevant for redaksjoner.
3. CV
Bevilgninger tildeles navngitte skribenter. Legg ved en oversikt over skribenter og prosjektmedarbeidere med 2–3 linjer CV for hver.
4. Frilansere
Legg ved bekreftelse på publiseringsavtale og honorar fra redaksjonen. Bevilgningen er et tillegg til honoraret og kan ikke brukes til å redusere det. Ubetalt arbeid støttes ikke.
Institutt for journalistikk (IJ)
Kursansvarlig Silje Endsjø fra Institutt for journalistikk (IJ) var neste på lista. Hun opplyste om at IJ er sekretariatet for en rekke stipender. Blant annet disse:
· Pressens faglitteraturfond (PFF)
· Pressens stipendfond (STIP)
· Klimastipend til Skup-konferanser
· Pressens studiepermisjonsordning (Stup) og FriStup
· NJs reisestipend
· NJs konferansestipender
· Karinastipendet
· NJ Oslos hvilestipend
· NJ og Kritikerlagets kringkastingsstipend for frilansere
· Norsk Redaktørforenings Vederlagsfond: Individuelt stipend
· Norsk Redaktørforenings Vederlagsfond: Kollektivt stipend
· Frilansere og arbeidsledige: IJ-kurs dekket av vederlagsmidlene
Her kan du lese om søkndasfrister til de enkelte stipend, kriteriene for stipend, og skjema til hvordan du kan søke.
Amedia-stiftelsen
Andre Støylen i Amediastiftelsen fortalte at de kan bruke av sitt overskudd til å gi bidrag til allmennyttige formål.
De har brukt omlag 30 millioner de siste årene på ulike prosjekt i Norge, Norden og Europa, blant annet til journalistiske prosjekt. De får omlag ca 8000 søknader i året.
Prioriterte områder
1. Leserne
Fremme lesing og bruk av redaksjonelle medier, og støtte tiltak som kan nå ut til nye grupper mediebrukere.
2. Kompetanse
Tiltak for å styrke kompetansen i redaksjonene, og prosjekter som gir økt innsikt i mediebruk og medienes betydning.
3. Samarbeid
Felles bransjeinitiativer, for eksempel innen teknologiutvikling og -bruk, og tiltak som fremmer samarbeid og erfaringsutveksling mellom redaksjoner i Norge og Norden.
Støylen fortalte at stiftelsen har ingen definerte søknadsfrister, eller portaler å søke gjennom, men styret behandler søknader fortløpende etter som de kommer inn.
Viktige poeng til søknad: Hvem søker, hva er prosjektet og hvilket budsjettet - hvilken annen finansiering har du.
- Ikke noen andre formkrav hos oss. Men skriv enkelt og konkret, det er viktig for at vi kan ta stilling til det, sa han.