Fra hobbyside til internasjonalt fagmedium

Målgruppe:         Nordmenn/skandinaviere med interesse for bilsport
Eier/utgiver:       Simedia AS (morselskap) er eneeier.
Grunnlagt:          2017/2019 (nettsted i 2017, selskap i 2019) Lansert: 2017
Trafikk:                20–30.000 unike brukere per måned
Sosiale medier: Facebook, Instagram, TikTok, Snapchat
Podkast:               Ja – «Bilsporten» 
Ansatte:                1 ansatt, 3 frilansere

Fortell superkort om Parc ferme? Og utviklingen her?

– Startet som et hobbyprosjekt uten tydelig ambisjon, men fylte raskt et tomrom i dekningen av bilsport. Etter to år viste veksten grunnlag for brukerbetaling og gjorde det til et levebrød. Har utviklet seg fra en enkel blogg drevet av meg til et anerkjent fagmedie nasjonalt og internasjonalt.

 Overgangen til å kreve betalt abonnement var en suksess på flere måter.

Hva er din viktigste prioritering for å utvikle Parc ferme videre?

 – Per nå redaksjonell arbeidskraft.  Samtidig henge med i den digitale tiden, ikke komme bakpå på teknologi og plattformer, og gjerne ligge i forkant, noe vi har  vært.

Hvilke temaer og saker skaper mest engasjement blant leserne?

 – Sportslige rapporter gir jevn trafikk. Toppene kommer ved  dramatikk, konflikt og avsløringer, som ellers i norske medier. Samtidig skaper høy faglig kvalitet, eksklusivitet og troverdighet sterkt engasjement.

Hvordan jobber dere for å sette dagsorden utenfor egen bransje?

  –  Vi bruker vårt nettverk og fagkunnskap til å levere vinkler, reaksjoner og avsløringer andre medier ikke har. 

I tillegg fungerer vi som ekspertkilde for større redaksjoner, som er en posisjon vi omfavner, både fordi det styrker troverdigheten vår og omdømmet, men samtidig  styrker journalistikken som andre medier lager på bilsport.

Hvilke temaer er dere mest opptatt av å løfte frem i tiden som kommer – og hvorfor?

– Aldri før har flere norske bilsportutøvere vært aktive på høyt internasjonalt nivå, som ofte gir det største grunnlaget til å nå et bredest publikum. 

Samtidig er bilsporten også i en enorm teknologisk utvikling, både på drivlinje (les elektrisk), og på sikkerhet. Dette er viktige momenter å bringe fram kunnskap på, selv om det ikke alltid engasjerer eller betaler seg i form av lesere og abonnenter - men desto viktigere at vi kan bringe frem kunnskap rundt disse emnene.

Hvilken forretningsmodell har dere?

– I hovedsak abonnementsinntekter. Det er det som driver oss, samtidig som vi svinger på annonsemarkedet - og har et større potensial der enn vi har hatt kapasitet til å utnytte. Det ligger også inntekter i videresalg av journalistikk til andre medier, ofte lokalaviser tilknyttet utøvere som blir omtalt, vi har og har hatt samarbeidsavtaler med andre redaksjoner, og vi har også inntekter på en fotokalender vi produserer årlig.

Hva er deres forhold til betalingsvilje og abonnement – hva fungerer?

 – Abonnement fungerer klart best, med god betalingsvilje – men det tar tid å bygge volum. Enkeltkjøp har potensial, men er vanskelig å få lønnsomt i dag. 

Jeg personlig skulle gjerne ønske å kjøpe enkeltartikler. Jeg tror fortsatt det er et uforløst potensial her, så lenge man trykker på de rette knappene og hele mediebransjen er med på det.

Hvordan tenker dere rundt abonnement, medlemskap og brukerbetaling i en nisjeoffentlighet?

– Det er ikke nødvendigvis betalingsviljen det står på, men teknologien og brukervennlighet. Lavere teknisk terskel inn, senker også terskelen for å betale. 

Du blir mye brukt som foredragsholder ? Hva forteller du til folk?

–Primært om KI. Men grunnfilosofien handler om at det er viktig å ha frihet, at arbeidsplassen gir deg frihet, og at gode ideer alltid fortjener å bli forsøkt satt i live.

–Etter å ha jobbet i mediehus og konsern med stort hierarki og mange hoder som tar avgjørelser over et produkt de ikke har like god oversikt over, så er det å ha full frihet vært nøkkelen til det vi har lykkes med. I foredragene er dette eksemplifisert med at det er jeg som redaktør og teknisk nerd har hatt all frihet til å teste, prøve, feile og lykkes med det vi gjør - i dette tilfellet med bruk av kunstig intelligens og realisering av ulike ideer og konsepter - noe som ikke er en selvfølge under større arbeidsforhold.

Hva har vært den viktigste digitale endringen de siste årene?

– Det er lett å si kunstig intelligens på generelt grunnlag. Og selv om sosiale medier har vært en sentral del av livet vårt i nærmere 20 år nå, så har brukervanene og algoritmene endret filosofien voldsomt på hva slags innhold man legger ut på disse plattformene og hvordan man produserer innholdet. 

– I tillegg har podkast-formatet eksplodert i takt med lavere terskel for både god kvalitet på produksjon, og ikke minst distribusjonen rundt dette.

Og hva med KI - hva tenker du om det? Hvordan vil KI påvirke dere tror du? Hvordan brukere du Ki i dag?

– Vi har både effektivisert vår egen arbeidstruktur, men også utviklet verktøy, løsninger og tjenester som både redaksjonen og leserne får glede av.

Det er mye vibekoding i måten vi bruker KI på, men vi bruker også MCP i veldig stor grad for å effektivisere research og gjøre journalistiske vurderinger på materiale vi selv sitter på i mange ulike former. MCP-bruken i vårt tilfelle handler kort fortalt om at KI-modellen kverner og tolker data vi sitter på selv i store mengder, framfor at den gjetter seg til svar basert på datatreningen sin.

Tre tips til fagpressen om KI

• Finn menneskene og verktøyene som skaper verdi 

Kartlegg hvem i redaksjonen som virkelig forstår mulighetene i KI, og identifiser hvilke verktøy som faktisk kan styrke journalistikken, arbeidsflyten og medieproduktet deres. Teknologien må løse reelle behov,  ikke bare være et eksperiment.

• Bruk KI som kompetanseforsterker, ikke autopilot 

KI fungerer best som assistent, sparringspartner og analyseverktøy, ikke som erstatning for journalistisk arbeid. Vær detaljert og presis i instruksene du gir. Kvaliteten på resultatene avhenger av kvaliteten på inputen. Eller som KI-miljøene sier: «Shit in, shit out».

• Tør å tenke større enn før 

Med dagens teknologi er avstanden kort fra idé til prototype. Test ideer raskt, bygg underveis og ikke vær redd for ambisiøse prosjekter. KI gjør det mulig for små redaksjoner å utvikle løsninger og konsepter som tidligere krevde langt større ressurser.

Hvordan jobber dere for å være relevante også for yngre motorinteresserte?

– Det er å treffe på innhold og vinklinger i sosiale medier. Domenebasert nettavis, med dertil brukerbetaling og innlogging, har en høy snittalder, så vi kan ikke bare lene oss på denne plattformen, selv om det er kun dette som gir målbare tall for økonomien. 

Stol på at innhold som treffer kontinuerlig på sosiale medier er en god investering i egen merkevare på sikt. Og ikke minst er det viktig å ha fokus på folk i nettopp samme målgruppe, de yngre - gjerne som satser her hjemme i Norge - og ikke bare i utlandet

Hvordan tror du nisjepublikasjoner vil utvikle seg de neste fem årene?

– Jeg tror at utviklingen vil fortsette jevnt og i hovedsak digitalt. Samtidig vurderer vi selv også print, fordi fagmedier fortsatt har en særstilling der. Jeg tror vi vil se flere enkeltpersoner med sterk faglig interesse og tilstrekkelig mediekompetanse som utvikler egne publikasjoner for tydelig definerte målgrupper. I tillegg håper jeg at større nyhetsredaksjoner vil samarbeide tettere med nisjepublikasjoner på områder hvor de trenger faglig tyngde. Slike samarbeid kan være gjensidig fordelaktige, særlig fordi de tradisjonelle mediene ofte har større rekkevidde og sterkere økonomi.

Hva er den største trusselen eller utfordringen for fagpressen i dag, og hvordan påvirker det deg?

– For etablerte printmedier er den største utfordringen om de lykkes med digital transformasjon. Trykk og distribusjon blir verken billigere eller mer fleksibelt, samtidig som lesevanene endres i takt med nye generasjoner. Likevel er det mulig å opprettholde en sterk posisjon dersom man omstiller seg i tide.

For oss er dette mindre relevant, siden vi allerede er heldigitale. Tvert imot vurderer vi å teste print, blant annet fordi målgruppen vår er relativt konservativ og opererer i et kjøpesterkt marked der annonseinvesteringer i print fortsatt står sterkt.

Hva er den største misforståelsen folk har om fagpressen?

– Jeg har ikke et klart inntrykk av én bestemt misforståelse, men det er mulig mange oppfatter fagpressen som svært konservativ. Det stemmer dårlig. Det etableres stadig nye heldigitale publikasjoner, og mange fagmedier gjør en god jobb både på nett og i sosiale medier.

Hva kan fagpressen bli flinkere til?

– Under Fagpressedagen i fjor sa Danby Choi noe treffende: Redaktører bør bli mer synlige, tørre å mene mer og ta større plass i offentligheten. Norges mest kjente redaktør er tilknyttet fagpressen, og uavhengig av hva man mener om ham, har han åpenbart lykkes med synlighet. Digital transformasjon er fortsatt viktig, men det er allerede godt dekket.

Hvilke redaksjoner eller mediepersoner inspirerer deg mest – og hvorfor?

– M24 har vært en stor inspirasjon. De startet med lignende utgangspunkt som oss, har utviklet seg riktig over tid og blitt en sentral aktør i bransjen. De har riktignok et publikum med høy betalingsvilje og god forståelse for mediets rolle. Danby Choi er også inspirerende i måten han tør å skape oppmerksomhet rundt både seg selv og produktet han representerer.

Hvilke fagpressejournalister eller -redaksjoner har imponert deg det siste året?

– Erlend Arnesen i Forsvarets Forum og Rebekka Johannessen Litland i FriFagbevegelse imponerer med hvordan de når yngre målgrupper gjennom podkast og sosiale medier. Jeg har også stor respekt for arbeidet Alf Bergin gjør med Grav24.

Hvem i fagpressen ville du helst tatt en fredagspils med og hva ville dere snakket om?

– Jeg fikk aldri tatt en pils med Erlend Arnesen etter fjorårets arrangementer, så det må rettes opp. Samtidig gir en prat med Erik Waatland alltid mye faglig utbytte. Jeg tror vi raskt ville forsøkt å løse mediebransjens utfordringer knyttet til nisjer. Og finnes det folk i fagpressen med tung mediekompetanse og interesse for bilsport, er jeg definitivt med.

Hvordan kan fagpressen bli mer synlig i det brede mediebildet?

– Noe er allerede nevnt: økt synlighet gjennom tydelige redaktører, slik Danby Choi har gjort. I tillegg er samarbeid nøkkelen. UtdanningsNytts samarbeid med E24 om «Barnehagemilliardene» er et godt eksempel på hvordan fagkompetanse kan løftes til et bredere publikum gjennom partnerskap.

Hva er ditt beste råd til andre nisje- eller fagpresse-redaktører?

– Jeg har nok fortsatt mer å lære enn å lære bort. Men basert på egne erfaringer: Ikke la gode ideer bli liggende. Test dem. Med dagens teknologi er terskelen lav for å undersøke om en idé er gjennomførbar – og ofte kan den realiseres, helt eller delvis, på egen hånd.