Fagpressen: – Tiden er moden for å rydde opp i reglene for pressestøtte

Fredag offentliggjorde Medietilsynet årets liste over medier som mottar pressestøtte. Som tidligere år finner vi igjen nisjemedier som Subjekt, Medier24, Dagens Perspektiv, Samtiden, Minerva og Fiskeribladet blant mottakerne.

Men flere sentrale nisjemedier – som Dagens Medisin, Altinget og Watch Media – sto igjen uten støtte. Begrunnelsen er at Altinget og Watch Media vurderes som paraplyer for flere separate nisjer, mens Dagens Medisin anses som et rent bransjemedium.

For å motta støtte som nasjonalt nisjemedium må et medium dekke et bredt spekter innen politikk, økonomi og samfunnsliv. Hvordan et medium er organisert ser dermed ut til å være avgjørende for om det får støtte – ikke nødvendigvis innholdet.

– Må være journalistikken som teller

Administrerende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen, mener dette viser hvor utydelige reglene har blitt etter forskriftsendringen i 2022.

– Det gir lite mening at det er måten forretningsmodellen din er skrudd sammen på som skal avgjøre om du er innenfor eller utenfor støtteordningen, sier Olsen.– Det må være innholdet og rollen journalistikken spiller i samfunnsdebatten som det fokuseres på.

Han peker på at intensjonen bak pressestøtten er å fremme mangfold og uavhengig journalistikk av høy kvalitet, men at ordningen i praksis nå skaper usikkerhet for mange nisjemedier.

Nye tider, gamle regler

Da forskriften for pressestøtte ble oppdatert i 2022, ble avisene delt inn i fire kategorier:

1. Nummer én- og alenemedier
2. Lokale nummer to-medier
3. Nasjonale nummer to-medier
4. Nasjonale nisjemedier

Sistnevnte kategori har vist seg å være den mest uklare. Flere medier som tydelig bidrar til opplyst samfunnsdebatt og mangfold i meningsdannelsen opplever å falle utenfor fordi de ikke passer helt inn i forskriftens definisjon.

– Forenkling må til

Fagpressen mener tiden er inne for å forenkle og tydeliggjøre reglene.

– Vi har nettopp sett at forskriften for innovasjonsstøtte er blitt forenklet. Nå er det på tide å gjøre det samme for produksjonstilskuddet, sier Olsen.– Spesielt må beskrivelsen av nasjonale nisjemedier bli klarere, slik at det er mulig å forstå hvor grensene faktisk går.

Han understreker at mange nisjemedier fyller en viktig rolle i offentligheten – uten å falle inn under dagens støtteordning.

– Fagpressen vil målrettet arbeide for å få på plass en forskrift som tydeligere avklarer disse forholdene. Mediene må vurderes ut fra den samfunnsrollen de faktisk spiller, ikke hvordan de er organisert, sier Olsen.

Et mangfold i fare?

Nisje- og fagmedier dekker ofte felt og temaer som ikke får plass i de brede mediene. De bidrar med spisskompetanse, dybde og innsikt i samfunnsområder som helse, teknologi, klima, næringsliv og forskning – og er dermed en viktig del av det norske mediemangfoldet.

Derfor, mener Fagpressen, må produksjonstilskuddet i større grad gjenspeile dagens medievirkelighet – der grenser mellom nisjer, bransjer og samfunnsdebatt stadig viskes ut.

– Regelverket må henge med i tiden. Hvis ikke risikerer vi å miste viktige stemmer i offentligheten, sier Per Brikt Olsen.