– Lær opp journalister til å bli gode på LinkedIn
Etter over 40 år i breddemediene har Mette Bugge fått en ny journalistisk hverdag i fagpressen. Møte henne i ukas #fagpressefolk
Megge Bugge er blant annet frilanser for HR-magasinet.
📌 Fakta om HRmagasinet
Målgruppe: Ledere og medarbeidere som jobber med mennesker i organisasjoner.
Eiere/utgivere: Ask Media AS
Grunnlagt i: 2021 (bygget på forløperen Personal og Ledelse)
Opplag (nett): Papir: 4500 - Nettlesere per måned: 12.000
Nyhetsbrev: Ukentlig
Some: LinkedIn
Antall ansatte: 1
Du har jobbet i breddemediene i over 40 år, hvordan er det å jobbe i fagpressen?
– Spennende. Et nytt format for meg. Jeg blir utfordret og må dukke ned i nye temaer for å være godt forberedt før intervju med fagpersoner. Jeg digger det.
Hva er det fagmediene kan gi leserne som de brede mediene ikke alltid har tid eller rom til?
– Fagmediene gir mer plass til refleksjoner og temaer, intervjuobjektene får boltre seg over mange sider. Temaer belyses fra flere vinkler. Jeg føler at jeg blir klokere av å skrive selv, fordi jeg må forberede meg mer, og jeg elsker å lese andres bidrag. I HR-magasinet gir redaktør Geir Christensen rom for eksperter også. Utenom at jeg er vanlig journalist for magasinet, har jeg fra tid til annen en spalte som heter Seniorblikk.
Er det noen temaer eller menneskegrupper du mener fagmediene burde bli flinkere til å løfte fram?
– Der som i mange andre medier tror jeg ikke vi er flinke nok til å få fram kraften hos mennesker som kommer fra et annet land, men som har bygget seg opp i Norge og blitt viktige innenfor sine områder. Ofte er intervjuobjektene hvite menn, og etter hvert flere hvite kvinner. Jeg er nysgjerrig på andre mennesker også.
Hvordan kan fagmediene/nisjejournalistikkken bli mer synlig? Har du noen tips?
– Det å lage godt stoff er den beste reklamen. Og så må journalister og fotografer være synlige i sosiale medier, som for eksempel LinkedIn. Det går an å fremheve en god sak, uten at man driver med reklame. Lesere er interessert i å bli tatt med bak scenen. Hvordan jobbet journalisten for å få fram den gode artikkelen?
Du har gått fra en lang karriere i én stor redaksjon til å jobbe som frilanser for flere ulike medier. Har det endret måten du tenker journalistikk på?
– Jeg tenker på mange måter likt. Med alderen forstår jeg med én gang hva som kan være en sak. Det ligger i ryggmargen. Jeg kaller det Jøss-effekten. Siden jeg skriver for svært ulike medier, har jeg bestandig noen jeg kan tilby stoff til. Som oftest svarer de ja.
Hva er den største forskjellen på å være fast ansatt journalist og frilanser, bortsett fra at du selv må sørge for oppdragene?
– Muligheten for å disponere tiden. Og så har jeg måttet lære meg å si nei. Det gjorde jeg aldri før. Jeg får flere oppdrag enn jeg kan håndtere. Noen ganger ringer jeg likevel tilbake etter et hyggelig nei og sier: “Jeg har ryddet i kalenderen. Nå kan jeg stille opp likevel.”
Hva er det viktigste rådet du ville gitt en journalist som vurderer å bli frilanser, enten tidlig eller sent i karrieren?
– Jeg ville sagt - skaff bred erfaring fra en fast jobb først. Samle på telefonnummer. Sørg for at folk vet hvem du er. Få en oversikt over hvilke medier som dine saker passer til. Frilansing er hardt arbeide, men også veldig gøy.
Har du råd til fagpresse som bruker mange frilansere, hva bør de lære seg om kontakt med frilansere?
Ta vare på dem. Innby frilanserne til møte to ganger i året. En dag inkludert lunsj der ulike saker kommer opp. “Bind” frilanserne til deg ved at de føler at de blir tatt vare på. Sørg for å utvikle dem.
Har du noen tips til hva fagpressen kan gjøre i sosiale medier?
– Lær opp journalister til å bli gode på LinkedIn og selvsagt andre sosiale medier. You Tube når de yngre. Da må fagpressen også være der.
Du kaller deg oldfluencer. Hva betyr begrepet for deg, og når skjønte du at det kunne bli en del av din egen identitet?
– Oldfluencer bare kom til meg. Ordet passet så godt for det jeg brenner for. Jeg vil vise at vi eldre journalister og selvsagt eldre i andre jobber, har mye å tilføre. Noen tror at eldre dagen etter at vi fyller 60 år, våkner og ikke forstår noe som helst. Vi har masse kompetanse og erfaring som jeg vil bidra til å belyse.
Bør det blir flere fluencere i fagpresse, har du noen tips og råd?
– Vi blir influencere ved å tørre å fronte sakene våre og bidra til at de blir spredd. Det er selvsagt lettere for dem som er i et fagblad. For der er folk interessert i det temaet vi er opptatt av.
Du har skrevet at du fortsatt er sulten på kunnskap og nye utfordringer. Hva er det siste du har lært som har gjort deg til en bedre journalist?
– Jeg lærer noe nesten hver dag. Ved å gå på konferanser og andres foredrag, får jeg innsikt i nye temaer og oppdager nye kilder. Mitt motto er: Du må pusse stjerna de. Det betyr at vi må holde kvaliteten og gjerne øke den. Ikke tro at det vi lærte for ti eller fem år siden holder nå.
Du har et stort nettverk etter mange år i bransjen. Hvordan jobber du med kilder og ideer, og hvor viktig er nettverket når du er frilanser?
Nettverket betyr alt. Hvis du har tillit, får du masse godt i godteposen. Folk vil snakke med deg og bli intervjuet av deg.
Hvis du kunne gi ett råd til norske redaktører om hvordan de kan ta bedre vare på både unge talenter og erfarne journalister, hva ville det vært?
– Sett unge og gamle sammen med formål om at de skal utvikle hverandre og dele kunnskap.