– Vi ønsker ikke særbehandling, bare likebehandling

Torsdag var  Fagpressen på høring hos familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Høringen gjaldt forslaget til Statsbudjettet 2026.

Komiteen som ledes av Bente Estil (Ap) og består ellers av Jorunn Gleditsch Lossius (Krf), Silje Hjemdal (Frp), Benjamin Jacobsen Hordaland (Ap), Hashim Abdi (Ap), Liv Gustavsen (Frp), Morgan Langfeldt (Frp), Tone Wilhelmsen Trøen (Høyre), Haagen Poppe (Høyre), Siren Jensen (MDG), Mirell Høyer-Berntsen (SV). 

Det er disse politikerne som skal forme mediepolitikken de neste fire årene, og det er viktig at de godt forstår hvilke utfordringer mediebransjen står i.  

Sammen med de andre presseorganisasjonene fikk Fagpressen lagt frem sine innspill til revidert statsbudsjett foran komiteen. 

Fagpressen består av 231 redaktørstyrte medier, hvorav 184 fortsatt gir ut på papir. Det samlede papiropplaget per utgivelse er på hele 3,1 millioner eksemplarer. Digitalt når Fagpressens medier rundt 600 000 daglige brukere, og til sammen jobber om lag 800 journalister og skrivende redaktører i fagpresse-redaksjonene.

Lang vei mot like vilkår

Fagpressen har i flere år har måttet kjempe for å bli likestilt med andre redaktørstyrte medier.

– Vi setter stor pris på at rammevilkårene for fagpressen nå er blitt likere, men veien fram har vært lang og kronglete. Vi har hele tiden måttet gå ekstrarunder for å bli behandlet på lik linje, sa Per Brikt Olsen under torsdagens høring.

Han viste blant annet til at fagmediene først fikk nullmoms på digitale utgaver fem år etter breddemediene. Også innovasjons- og utviklingstilskuddet ble først åpnet for fagpressen i 2023 – fem år etter at ordningen ble etablert, men da med en forskrift som gjorde det vanskelig for fagmediene å oppfylle vilkårene for støtte.

Etter klager og dialog med både Medietilsynet og Medieklagenemnda har nå departementet endret forskriften, slik at fagmediene fra 2025 faktisk ble en del av ordningen.

- Vi vil doble innovasjonstilskuddet

Fagpressen mener at innovasjonsordningen må styrkes vesentlig.

– Innovasjonstilskudd er treffsikkert, prosjektbasert og viktig – men det er for lite. Ordningen bør tilføres mer ressurser nå som flere medier får tilgang. Vi ber komiteen bidra til at tilskuddet dobles til 48 millioner kroner, sa Olsen.

Etterlyser også justering av pressestøtten

Når det gjelder pressestøtten, ble det i 2022 opprettet en ordning for nasjonale nisjeaviser. Men også her ser Fagpressen utfordringer.

– Flere fag- og nisjeaviser faller utenfor fordi de ikke regnes som «brede nok» innenfor nisjen, eller fordi nisjene selges enkeltvis, og ikke samlet i en bred utgave.

Han pekte på at mange av de viktigste debattene i norsk offentlighet nettopp starter i disse nisjene.

– Enhver som hører på morgennyhetene eller Dagsnytt 18 vet at det ofte er medier som Altinget, Energiwatch eller Dagens Medisin som er kilden til nyhetene. De bidrar til den brede samfunnsdebatten som er selve målet med pressestøtten, sa Olsen.

Fagpressen ber derfor kulturkomiteen sørge for at forskriftene for nisjeavisordningen forenkles nå – og ikke først ved neste styringsperiode fra 2027.

 - Ikke særbehandling, bare likebehandling

Avslutningsvis i den muntlig høringen, understreket Olsen at Fagpressen ikke ber om særordninger.

– Fagpressen ønsker ikke særbehandling – bare likebehandling. Vi vil at fag- og dybdejournalistikken skal ha de samme rettighetene og forpliktelsene som annen redaktørstyrt journalistikk i Norge – og da gjerne samtidig, ikke mange år seinere.

Opptak av den muntlige høringen kommer etterhvert her.

Fireårige styringssignal

I den skriftlige høringen pekte også Fagpressen på viktigheten av å opprettholde de fireårige styringssignal for mediepolitikken. En slik forutsigbarhet er viktig for mediene. 

 - Vi minner imidlertid om at dette ikke måtte bli en «sovepute» og at signalene måtte definere et gulv, ikke et tak. Behovet for raskere tiltak er stadig mer åpenbart. Den teknologiske utviklingen utfordrer oss alle på godt og vondt. Dette krever i økende grad en aktiv mediepolitikk. 

Fagpressen støtter derfor forslaget fra bla Mediebedriftene MBL om utarbeidelsen av en «beredskapskasse» med mediepolitiske tiltak.

Momsfritak

Også regulering av techgigantene og fritak for moms på lyd og levende bilder gikk Fagpressen inn for i den skriftlige høringen.

-  Fagpressen mener det er prinsipielt betenkelige sider ved å lage detaljstyrende løsninger der avgiftene dikterer andelen tekst, stillbilder, lyd og levende bilder. Vi ber komiteen om å bidra til å innføre fullt merverdigavgiftfritak for norske elektroniske nyhetsmedier.

 Regulering av techgigantene

Videre pekte Fagpressen på at det er viktig at techgigantene reguleres fornuftig, og bevissthet rundt offentlig annonsering og at skattlegging følges opp. 

- Det skaper urettferdige konkurransevilkår og det er en trussel mot det norske mediemangfoldet når techgigantene henter ut 14,5 milliarder kroner av det norske annonsemarkedet, uten å betale skatt.

Her er Fagpressens skriftlig innspill til komiteen.

Fikk spørsmål 

Politikeren viste stor interesse og fulgte opp med spørsmål til flere av presseorganisasjonene, også til Fagpressen.

Fagpressen fikk spørsmål fra Arbeiderpartiet om avgrensninger knyttet til nasjonale nisjer i pressestøtten.

I tillegg spurte Fremskrittspartiet om Fagpressen opplevde forskjell på behandlingen av papir og digitalt knyttet til innovasjonsstøtten.

Fagpressen svarte at forskjellsbehandlingen handler om bredde versus nisje – ikke om distribusjonskanal.