Historisk tilbakeblikk er vanlig når fagmedier fyller runde år. Jubileumsnummeret fra Bioingeniøren leverer historien slik at det blir interessant for andre enn dem som er i målgruppen – altså de som arbeider i medisinske laboratorier.
Redaktør Grete Hansen skriver at bladet har utviklet seg fra "ledelsens talerør til medlemmenes vaktbikkje". Redaktørplakaten ble innført i 1996, og fra da har Bioingeniøren hatt en ansvarlig redaktør. I 2007 ble det også ansatt en vitenskapelig redaktør, siden bladet tok steget til vitenskapelig tidsskrift.

"Fysiokjemikeren" var navnet fram til 1987, samme år som Patricia Ann Melsom ble redaktør. "I mange år fungerte Fysiokjemikeren som et utvidet klasserom", skriver Melsom i et essay i jubileumsutgaven.
Grete Hansen, dagens redaktør, beskriver i lederen femtiåringen som et fagblad som er "like blid, og litt bekymret". Bekymringen gjelder ikke økonomien – den beskrives som god, men derimot det som oppleves som en utydeliggjøring av de tydelige skillene mellom journalistikk og kommersielt innhold.

Det fyldige jubileumsnummeret har også et oppslag om presseetikken, kalt "Hvem bestemmer i Bioingeniøren?" Den er ført i pennen av bladets journalist, Svein Arild Nesje-Sletteng. Han har intervjuet Fagpressens direktør Elin Floberghagen, og utdyper hvorfor uavhengighet er så viktig i fagmedieredaksjonene.

Bioingeniøren kommer i et opplag på rett under 6700, ti ganger i trykt utgave i året. Nye nettsider ble lansert mandag denne uken, altså tett på bladjubileet.