Tidsskriftene banet vei i eneveldet
Det var særlig i tidsskriftene at grensene for sensur og ytringsfrihet ble utprøvd i opplysningstiden. Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo har avdekket mye interessant nytt om tidsskriftenes betydning på 1700-tallet i Danmark-Norge, forteller Apollon.
Ifølge prosjektet, som ledes av historiker Mona Ringvej, var "tidsskriftene ... opplysningstidens viktigste publikasjonsform. Ideer om ytringsfrihet og menneskerettigheter kom til uttrykk her," sier hun i et intervju i årets første utgave av fagbladet Apollon.
Forskningsprosjektet har valgt å studere de tidsskriftene som utkom i Norge i det knappe hundreåret fra 1720 til 1814.
Tidsskriftredaktørene hadde ikke lov til å publisere nyheter – det var forbehold avisredaktørene, etter kongelig privilegium.
– Men det var fritt fram å skrive om nyheter som allerede var trykt, for eksempel i danske aviser, forteller Mona Ringvej.
– Til tross for tidens sensur og enkelte klare grenser for hvor man kunne skrive om hvilke temaer, viser tidsskriftene 1700-tallsskribentenes sterke sjangerbevissthet. Man lekte med grensene, og tillot seg å blande informasjon og underholdning, politikk og litteratur på måter som gjorde dem uangripelige for lovverket, sier Mona Ringvej i artikkelen.
(Artikkelen er ikke publisert på Apollons nettsted).
Tips en venn