Premisser for annonsesalg

1. Redaktørplakaten

I 2008 kommer redaktørplakaten mest sannsynlig til å bli vedtatt som lov av stortinget.
Dette innebærer at er seriøst blad med ønske om å være premissleverandør for nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt, må ha et tydelig skille mellom redaksjon og salg.

Fagpressen stiller derfor krav til at det tydelig skille mellom redaksjonen og marked/salg/informasjon.

2. Et godt produkt

En annonseselger er avhengig av et godt produkt. Annonsører plasserer annonser på bakgrunn av deres målgruppevalg og markedsmiks. Bladet må derfor representere den målgruppen annonsøren ønsker å treffe. Dokumentasjon er derfor meget viktig for kapre annonsørens interesse. Annonsøren ønsker å ha annonsen sin i rett kontekst og treffe best mulig for best mulig pris. Mediebransjen sammenligner antall lesere/lyttere/seere, sjelden opplag.

Fagpresseblader er i en unik situasjon fordi de har en tilnærmet homogen gruppe lesere med samme interessefelt og derfor kan annonsen treffe mer presist enn i andre kanaler. Undersøkelser viser at jo mer interessert leseren er i produktet, jo mer tilgjengelig er den også for reklame. Bendik Meling Samuelsen, 1.amanuensis ved Handelshøyskolen BI har skrevet doktorgrad om effekten av reklamekontekst på reklameeffektivitet og han konkluderer blant annet med at ..."holdninger som er etablert ved høy grad av match mellom kontekst og annonseinnhold er ikke nødvendigvis mer positive, men de er sterkere" Les mer om doktoravhandlingen her

3. Generelle forhold i fagpressen og mediebransjen

Sammenlagt har Fagpressen dokumentert 2,7 millioner lesere. (Forbruker og media 2007.2). I gjennomsnitt er dette 3,3 lesere per utgave. De 20 største av Fagpressens medlemmer står for 80% av omsetningen i fagpressebransjen. Annonseomsetningen i 2007 var på 567 millioner kroner i følge IRM. Internettannonseringen står for ca 4% annonseomsetningen.

Annonsestatistikk:
IRM leverer reklamestatistikk som forteller om netto annonseomsetning. Fagpressen leverer tall til IRM hvert kvartal. Mange vil si at dette er det mest presise målet for å se endring i omsetningen.
MIO leverer statistikk basert på hva mediebyråene skaffer av annonser til media. Her har fagpressen økt sin omsetning de siste årene.
Nielsen leverer brutto annonseomsetning. Metoden baserer seg på telling i utvalgte blader og aviser. Nilsen leverer også statistikk over de største annonsørene.

Lesertall:
Norsk Gallup og Synovate leverer lesetalldokumentasjon. De to aktørene bruker ulike metoder noe som gjør at man ikke kan sammenligne lesertall fra den ene aktøren mot den andre. Gallup leverer Forbruker og media som har med lesertall for aviser, tv og radio samt fagpresse. Synovate leverer for magasinene i sin MiMs.
Blader kan bestille leseundersøkelse direkte av begge aktørene. Mange aktører levere former for analyse.

Mediebyråer:
Mediebyråer. Det er omlag 10 store mediebyråer i Norge som formidler annonsekroner på vegne av de største annonseaktørene. De fleste av disse har en fagpresse ansvarlig. Kanal F er fagpressens samkjøringsorgan for å skaffe annonser via mediebyråene.

Valg av kanaler.
Mediebyråene står i dag for omtrent 40% av formidlingen av annonser i følge IRM. Kanal F er etablert for å promotere bladene mot mediebyråene og skaffe kunder via disse. Hvert enkelt blad har i tillegg sine annonseselgere.

4. Benchmarking

De fleste organisasjonsblader har annonseslag på produkt i tilegg til støtteannonser. En del satser også på stillingsannonser som inntektskilde eller de benytter det til å skape trafikk på nettsidene. Fagpressen mener å ha en nettside er et viktg virkemiddel for å merkevarebygge bladet sitt samt skaffe og ivareta lesere.  Å lære av de beste er etablert triks for å bygge sin eget produkt. Avisene har flere annonsesamkjøringer som har gitt økt betydning for avisene regionalt og lokalt. (hent ref..)