Nisjer i full blomst
Opinionsledere innen medier og reklame har i flere tiår snakket om at nisjekommunikasjonen vil styrke seg mens de tradisjonelle massemediene vil komme på defensiven. Det har tatt sin tid, men endelig har de fått rett, skriver Even Trygve Hansen (bildet) i dagens kronikk i Etter børs i Dagens Næringsliv.
Året 2007 vil på mange måter være et merkeår for oss som jobber innen fagpressens brede flora av nisjeblader og nettsteder. Pilene har nemlig snudd – og viser at gamle spådommer har tatt sin tid å realisere, men at kvalifiserte spåkoner og spåmenn omsider har fått rett.
Nisjebegrepet er også tradisjonelt brukt negativt mot fagpressen – både i forhold til lesere og annonsører. Hvorfor skal man annonsere i et blad som bare har sin menighet og ingen andre? Hvorfor skal det være noe annet enn traktor- og plogannonser i landbruksblader – og hvite frakker og munnbind i helseblader? Virkeligheten er – og det tok mange år å få seriøst gehør for dette – at alle fagbladlesere faktisk gjør noe annet i livet enn det de leser om i sine blader.
Når fagpressen nå kan presentere relevante og interessante lesertall m.m., for både organisasjons- og interesseblader, så er dette noe nytt – og en situasjon som både annonsører og mediebyråer tvinges til å forholde seg til. Dermed skaper det nye muligheter og krav – til beste for både lesere og annonsører. Markedet i Norge er heller ikke så stort totalt sett, at det ikke straks merkes endringer i både lesemønster og inntektsstrømmer. Det er her grunn også til å minne om aviseiernes plutselige skifte av fokus fra opplagstall til lesertall. Her spøker pressestøttens gamle, dovne slør også dypt i skogene...
Vi i fagpressen har derimot ingen grunn til å glede oss over at massemediene innen tradisjonelle mediekanaler taper terreng. Vi ser nå at etablerte massemedier innen print-Norge faller. Det være seg VG, Dagbladet, familiebladene, med flere. Samtidig melder de store tv-kanalene i form av NRK1 og TV 2 at de forventer at det blir stadig vanskeligere å samle de store og tradisjonelle massene foran skjermen. Derfor kommer de med flere nisjekanaler, for å tilfredsstille bestemte målgrupper. Men også for å forsvare sine markedsandeler.
Det er også en klar tendens til at massemediene som aktører, satser i stadig større grad på nisjer. Aftenposten har for lengst kommet med merkevarer som Hyttemagasinet, E24 og Mamma. VG har valgt å satse på Dine Penger, Vektklubben og E24 med mer. NRK lanserer nå egne kanaler for ungdom og barn i forbindelse med det digitale bakkenettet – og kan vise til hele 13 radiokanaler som vil bli distribuert via det samme bakkenettet. Og store massekommuniserende forlag som Hjemmet Mortensen og Norsk Aller tenker i stadig større grad på nisjer – både i forhold til annonsører og mot brukerne, seerne, lytterne eller leserne.
Kort sagt: stadig flere oppdager at nisjer og målgruppeorientering er fremtiden!
Vi i fagpressen setter pris på at de store og tunge medieselskapene i Norge nå blir både mer målgruppeorientert, samt mer orientert mot enkelte fagområder eller temaer. Det gjør nisjemedia langt mer interessante – for folket og for dem som skal finansiere utviklingen. Konkurranse og mange aktører med ulike kvaliteter, og ulike kanaler for kommunikasjon, er også med på å styrke mangfoldet rettet mot Ola og Kari Nordmann.
Men for oss alle er døgnet likt: Vi har kun 24 timer, og felles for alle er at disse timene overøses med informasjon – et press som gjør oss alle til nådeløse brukere av papirkurver og deleate-knotter. Vi har kort og godt ikke tid til å lete i bredden, og derfor blir modus å velge fort og brutalt.
Det er her nisjemediene vinner med sin treffsikkerhet. De går rett i blink, enten det gjelder yrke, interesse, hobby eller livsstil.
Det er helt klart at det er pengene som styrer medieinvesteringene. Tallene fra både Norsk Mediestatistikk fra IRM og Mediebarometeret fra Mediebyråenes Interesseorganisasjon, MIO, har vist sterke nisje-tendenser i år, og da spesielt for medieinvesteringene rettet mot fagpressen via mediebyråene. Dette er en ny situasjon for vår mediekanal.
Etter årets fem første måneder, kan fagpressen vise til en oppgang på 10,1 prosent på MIOs Mediebarometer sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Dette skjer samtidig som totalmarkedet vokser med 9,3 prosent – og fagpressen tar markedsandeler for første gang på nesten ti år. Hverken ukepresse, dagspresse eller tv klarer å hamle opp med fagpressens vekst, uten at vi dermed skal hovere over det.
Både mediebyråer og annonsørene selv har satt pris på de prosesser som har vært og som pågår innen vår mediekanal. For til sammen er fagpressen stor – og ikke minst er hver enkelt merkevare viktig for målgruppen, enten den satser på papir, internett eller levende bilder. Det skal mye til for å slå en breddekanal med 240 blader på trykk og nett...
Det er mange årsaker til at fagpressen er inne i en sterk, positiv trend for tiden. Blant forklaringene finner vi etableringen av annonsesamkjøringen Kanal F – som på vegne av hele kanalen går rett på mediebyråene og landets største annonsører – profesjonalisering og kvalitetsheving på trykk og nett, mer og bedre kanalbevissthet innen fagpressens merkevarer, befolkningens stadig større sult etter fagstoff og målrettet redaksjonelt innhold – samt annonsørenes vektlegging av nisjer og målrettet kommunikasjon.
Vi i landets spesialiserte presse ser hva vi bidrar med i landets totale nyhetsbilde, og dette er en utvikling som bare vil fortsette. Interessen fra de store forlagene viser også at vi er en fristende aktør og samarbeidspartner for videre nisjeutvikling – som blir smalere og smalere...
Det blir en god og spennende sommer i et medierelatert nisjeland!
Nisjebegrepet er også tradisjonelt brukt negativt mot fagpressen – både i forhold til lesere og annonsører. Hvorfor skal man annonsere i et blad som bare har sin menighet og ingen andre? Hvorfor skal det være noe annet enn traktor- og plogannonser i landbruksblader – og hvite frakker og munnbind i helseblader? Virkeligheten er – og det tok mange år å få seriøst gehør for dette – at alle fagbladlesere faktisk gjør noe annet i livet enn det de leser om i sine blader.
Når fagpressen nå kan presentere relevante og interessante lesertall m.m., for både organisasjons- og interesseblader, så er dette noe nytt – og en situasjon som både annonsører og mediebyråer tvinges til å forholde seg til. Dermed skaper det nye muligheter og krav – til beste for både lesere og annonsører. Markedet i Norge er heller ikke så stort totalt sett, at det ikke straks merkes endringer i både lesemønster og inntektsstrømmer. Det er her grunn også til å minne om aviseiernes plutselige skifte av fokus fra opplagstall til lesertall. Her spøker pressestøttens gamle, dovne slør også dypt i skogene...
Vi i fagpressen har derimot ingen grunn til å glede oss over at massemediene innen tradisjonelle mediekanaler taper terreng. Vi ser nå at etablerte massemedier innen print-Norge faller. Det være seg VG, Dagbladet, familiebladene, med flere. Samtidig melder de store tv-kanalene i form av NRK1 og TV 2 at de forventer at det blir stadig vanskeligere å samle de store og tradisjonelle massene foran skjermen. Derfor kommer de med flere nisjekanaler, for å tilfredsstille bestemte målgrupper. Men også for å forsvare sine markedsandeler.
Det er også en klar tendens til at massemediene som aktører, satser i stadig større grad på nisjer. Aftenposten har for lengst kommet med merkevarer som Hyttemagasinet, E24 og Mamma. VG har valgt å satse på Dine Penger, Vektklubben og E24 med mer. NRK lanserer nå egne kanaler for ungdom og barn i forbindelse med det digitale bakkenettet – og kan vise til hele 13 radiokanaler som vil bli distribuert via det samme bakkenettet. Og store massekommuniserende forlag som Hjemmet Mortensen og Norsk Aller tenker i stadig større grad på nisjer – både i forhold til annonsører og mot brukerne, seerne, lytterne eller leserne.
Kort sagt: stadig flere oppdager at nisjer og målgruppeorientering er fremtiden!
Vi i fagpressen setter pris på at de store og tunge medieselskapene i Norge nå blir både mer målgruppeorientert, samt mer orientert mot enkelte fagområder eller temaer. Det gjør nisjemedia langt mer interessante – for folket og for dem som skal finansiere utviklingen. Konkurranse og mange aktører med ulike kvaliteter, og ulike kanaler for kommunikasjon, er også med på å styrke mangfoldet rettet mot Ola og Kari Nordmann.
Men for oss alle er døgnet likt: Vi har kun 24 timer, og felles for alle er at disse timene overøses med informasjon – et press som gjør oss alle til nådeløse brukere av papirkurver og deleate-knotter. Vi har kort og godt ikke tid til å lete i bredden, og derfor blir modus å velge fort og brutalt.
Det er her nisjemediene vinner med sin treffsikkerhet. De går rett i blink, enten det gjelder yrke, interesse, hobby eller livsstil.
Det er helt klart at det er pengene som styrer medieinvesteringene. Tallene fra både Norsk Mediestatistikk fra IRM og Mediebarometeret fra Mediebyråenes Interesseorganisasjon, MIO, har vist sterke nisje-tendenser i år, og da spesielt for medieinvesteringene rettet mot fagpressen via mediebyråene. Dette er en ny situasjon for vår mediekanal.
Etter årets fem første måneder, kan fagpressen vise til en oppgang på 10,1 prosent på MIOs Mediebarometer sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Dette skjer samtidig som totalmarkedet vokser med 9,3 prosent – og fagpressen tar markedsandeler for første gang på nesten ti år. Hverken ukepresse, dagspresse eller tv klarer å hamle opp med fagpressens vekst, uten at vi dermed skal hovere over det.
Både mediebyråer og annonsørene selv har satt pris på de prosesser som har vært og som pågår innen vår mediekanal. For til sammen er fagpressen stor – og ikke minst er hver enkelt merkevare viktig for målgruppen, enten den satser på papir, internett eller levende bilder. Det skal mye til for å slå en breddekanal med 240 blader på trykk og nett...
Det er mange årsaker til at fagpressen er inne i en sterk, positiv trend for tiden. Blant forklaringene finner vi etableringen av annonsesamkjøringen Kanal F – som på vegne av hele kanalen går rett på mediebyråene og landets største annonsører – profesjonalisering og kvalitetsheving på trykk og nett, mer og bedre kanalbevissthet innen fagpressens merkevarer, befolkningens stadig større sult etter fagstoff og målrettet redaksjonelt innhold – samt annonsørenes vektlegging av nisjer og målrettet kommunikasjon.
Vi i landets spesialiserte presse ser hva vi bidrar med i landets totale nyhetsbilde, og dette er en utvikling som bare vil fortsette. Interessen fra de store forlagene viser også at vi er en fristende aktør og samarbeidspartner for videre nisjeutvikling – som blir smalere og smalere...
Det blir en god og spennende sommer i et medierelatert nisjeland!
Tips en venn