– Mange av de store nasjonale mediesakene og -debattene starter enten i lokalavisene eller i fagpressen, og så utvikles de gjennom de brede nyhetsmediene, kommenterte NRs generalsekretær Arne Jensen. Han sa at det vil bli færre av de store nasjonale debattene dersom avgrensningen for mva-fritak ikke blir justert, fordi det vil bli færre startpunkter for disse debattene i fag- og nisjemedier.

Hovedbudskapet fra samtlige medieorganisasjoner til politikerne i komiteen, var at mva-fritaket må justeres slik at fagpressen også får fritak. Særlig tydelig ble dette begrunnet av NJ, NR og MBL.

– Avgrensningen må justeres!
MBLs administrerende direktør Randi Øgrey innledet med å påpeke at selv om aviseierne er fornøyd med det digitale mva-fritaket som ble iverksatt 1. mars i år, så er en samlet mediebransje opptatt av at avgrensningen må justeres.
– Vi ser at den avgrensningen som ble gjort, ikke ivaretar verken det bransjen trenger, eller det mediebrukerne tilpasser seg, kommenterte Øgrey.

Venstre vil gjerne innfri
Fagpressens Elin Floberghagen redegjorde nærmere for hvordan den nåværende avgrensningen stopper innovasjon og digital utvikling i fagpressen.
– Konkrete eksempler på journalistikk som holdes utenfor dagens digitale mva-fritak, er Teknisk Ukeblad som setter nasjonal dagsorden innenfor teknologiområdet, og fagmediet Sykepleien som gjør det samme i helsesektoren, sa Floberghagen. Hun redegjorde også for hvor lite penger det faktisk vil koste for myndighetene å innlemme fagmediene i mva-fritaket.
– Vi har bedt Oslo Economics om å beregne dette provenytapet for oss. Effekten i 2021 vil maksimalt ligge på i underkant av 24 millioner kroner, sa hun.
Det fikk Terje Breivik, Venstres medlem i Finanskomiteen til å kommentere:
– Dere er jo svært edruelige i deres krav. Jeg er nesten fristet til å innfri dem her og nå!
Floberghagen avsluttet sitt innlegg med å selve det felles kravet fra medieorganisasjonene:
"Vi ber Finanskomiteen medvirke til at eksisterende mva-fritak for elektroniske nyhetstjenester justeres, slik at også dybde-/nisjejournalistikken og salg av enkeltartikler omfattes."

Smale og dype medier
Floberghagen ble fulgt av Thomas Spence fra NJ, som kalte avgrensningen for både uheldig og urettferdig, og i strid med myndighetenes ønsker om å tilpasse systemene til nye brukervaner. Spence minnet om at det på få er blitt 1100 færre journalister i norske medier, og at mye mer enn før går under medienes radar.
– Bare én ting kan motvirke dette, og det er en satsing på god journalistikk på norsk, som drives etter nøkkelordene unik og relevant. Det er det som skal til for å utløse betalingsvilje hos publikum, sa han og utdypet hvorfor nettopp fagpressen spiller en viktig rolle i dagens medielandskap:
– Fagmediene er smale, og dype. Smal er i denne sammenheng ikke synonymt med mangelfull, men handler tvert i mot om at disse mediene går i dybden og leverer veldig viktige bidrag til mediemangfoldet!

Arne Jensen fra Norsk Redaktørforening minnet finanskomiteen om at 25 prosent skattlegging av digitalt innhold aldri er blitt vedtatt av lovgiverne – det er bare blitt sånn.
– Nå bør man, med utgangspunkt i Lov om redaksjonell fridom i media, som omfatter det aller meste av fagpressen, sørge for at de økonomiske rammevilkårene støtter opp under de samme prinsippene.

Her kan du laste ned og lese det felles forslaget til Finanskomiteen, med begrunnelser: 

Finanskomiteen høringsinnspill .pdf

Finanskomiteen høringsinnspill .pdf